Aktuelt

- Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse. Dette sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli ved oppstarten av hovedoppgjøret i dag.

Juristforbundet krever at staten tar i bruk tittelen jurist i statlige virksomheter. 
Med noen få unntak bruker jurister i statlige virksomheter titler som konsulent, rådgiver eller liknende. Tittelen sier med andre ord ikke noe om hvilken kompetanse de har, snarere tvert imot tåkelegger den om og hvilken kompetanse saksbehandlerne har.

Hver dag, året rundt står Juristforbundets tillitsvalgte på for medlemmenes
interesser og rettigheter på arbeidsplassen. Denne innsatsen ønsker
vi å hedre med å kåre årets tillitsvalgt.

Stortingets justiskomité har i sin innstilling til ny advokatlov 5. april enstemmig støttet forslaget om å lovbeskytte tittelen «jurist» for dem som har minst mastergrad i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen.
– Juristforbundet har kjempet for dette i årevis og er svært fornøyd med at det går mot en lovbeskyttelse, kommenterer Håvard Holm, president i Juristforbundet.

Med et stort behov for høyt utdannede fagpersoner i kommune-Norge og et godt arbeidsmarked for medlemmene, krever Akademikerne solid reallønnsvekst for sine 27 000 medlemmer i kommunesektoren. Hovedoppgjøret er i gang.

Akademikerne og Spekter kom i dag til enighet i de innledende forhandlingene i årets hovedoppgjør i sykehusene.

Gjennom pandemien har det blitt klart at vi er nødt til å ha et robust helsevesen som både kan gi nødvendig helsehjelp og ha en kriseberedskap. -- Da må sykehusene bruke lønn som et verktøy for å beholde og rekruttere dyktige folk med den rette kompetansen, sier Anne-Karin Rime, forhandlingsleder for Akademikerne helse.