Teknisk beregningsutvalg rapporterer at statlig sektor i fjor var alene om å holde seg innenfor lønnsrammen til frontfaget. – Medlemmene våre blir hengende etter i lønnsutviklingen, og på sikt er det fare for at det offentlige går glipp av viktig kompetanse. Det vil svekke kvaliteten på tjenester vi alle er avhengig av, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat.

For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning.

Rammen for frontfaget i lønnsoppgjøret for 2020 var 1.7 %. Resultatene i den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser imidlertid at det kun var i staten og Spekter-bedriftene man holdt seg innenfor denne rammen.

Fjorårets oppgjør var svakere for ansatte i staten, kommunene og sykehusene enn i privat sektor, viser endelig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten juridisk utdanning foretar tunge juridiske vurderinger i kommuner over hele landet. Dette går ut over rettssikkerheten til innbyggerne.

De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter. Innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen. Dette er et vesentlig argument for at enhver kommune bør ha minst én jurist ansatt.

De kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet «plan og bygg». Det viser en undersøkelse Rambøll utførte for Juristforbundet i 2020.

– Likestilling er ikke bare kvinnenes kamp. Det er vår felles kamp. I denne kampen står likelønn helt sentralt. Her har vi fortsatt har en lang vei å gå, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat.