Lønnsoppgjøret: Vi krever reallønnsvekst
26. aprilpril starter lønnsforhandlingene i staten, i år et såkalt mellomoppgjør. Dette betyr at det bare forhandles om lønn. Revisjoner av avtaleverket skal i utgangspunktet ikke forhandles før neste år. Likevel ventes det et tøft oppgjør.
Juristforbundet forhandler den økonomiske rammen for medlemmenes lønn sentralt ved å være representert i Akademikernes forhandlingsutvalg. Våre medlemmer forhandler lønn på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger. Dette innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten.De kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle eller til grupper av ansatte.
Målet for årets oppgjør er reallønnsvekst.
Frontfaget er blitt en tvangstrøye
Rammen for frontfaget i lønnsoppgjøret for 2020 var 1,7 %. Resultatene i den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser imidlertid at det kun var i staten og Spekter-bedriftene man holdt seg innenfor denne rammen.
Juristforbundets lønnsundersøkelse viser at medlemmene i statlig sektor hadde en lønnsutvikling på 0,7 % i 2020. Dette er vesentlig lavere enn i andre sektorer. Vi forventer at denne skjevheten rettes opp i årets oppgjør.
Startskuddet går 26. april
Mandag 26. april starter forhandlingene på det statlige tariffområdet. Partene har frist til 1. mai med å bli enige. Hvis én eller begge parter i oppgjørene bryter forhandlingene, bli de kalt inn til mekling hos riksmekleren fra onsdag 5. mai. Mekleren har frist til onsdag 26. mai kl. 24.00 med å få partene til å bli enige.
Dersom partene ikke kommer til enighet, kan det bli konflikt på tariffområdet, tidligst fra arbeidstidens begynnelse etter fristen. Hvordan en konflikt varsles og gjennomføres, får de tillitsvalgte nærmere informasjon om.