Forhandlingssystemet i Oslo kommune

Det er i arbeidstvistloven – som gjelder i den kommunale og private sektor – ikke fastsatte lovregler om når og hvordan forhandlinger skal føres om oppretting av tariffavtaler. Kommunesektoren har således ikke, slik som i staten, en lovbestemt forhandlingsrett. Gjennom sedvane, avtaler og etablering av avtale om forhandlingsordningen i Oslo kommune, har partene i Oslo kommune fastlagt et forhandlingssystem. Kommunen har inngått avtale med arbeidstakerorganisasjonene om forhandlingsordningen i Oslo kommune.

Parter

Sentrale parter

I tariffområdet Oslo kommune er det Byrådsavdelingen for finans som forhandler med arbeidstakerorganisasjonene. Forhandlingene gjennomføres i praksis av seksjon for personalledelse. På enkelte områder er fullmakt til å forhandle og fatte vedtak delegert slik at forhandlinger føres i den enkelte virksomhet. 

Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med kommunen enten via de fire forhandlingssammenslutningene i kommunen, eller som enkeltorganisasjoner. Ved tariffoppgjør, justeringsoppgjør og ved større forhandlinger om sentrale avtaler, er det forhandlings-sammenslutningene som forhandler i medhold av en egen avtale om forhandlingsordningen i Oslo kommune. Forhandlingssammenslutningsmodellen er en praktisk forhandlingsordning. De formelle tariffavtaler inngås imidlertid mellom kommunen og den enkelte forhandlingsberettigede organisasjon og ikke mellom kommunen og forhandlingssammenslutningene.

De fire forhandlingssammenslutningene i Oslo kommune er pr. 1. mai 2013:

1. Kommuneansattes Hovedsammenslutning – Oslo (KAH)
2. Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
3. Akademikerne, seksjon kommune (Akademikerne – K) og
4. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – kommune Oslo (YS-K, Oslo).

Navn på organisasjoner under forhandlingssammenslutningene finner du i Overenskomster i Oslo kommune (Dokument 25). Norges Juristforbund er en selvstendig avtalepart, men Juristforbundets interesser i de sentrale forhandlingene blir ivaretatt av Akademikerne – Kommune. I forhandlingsutvalget sitter representanter fra de ulike medlemsforeningene i Akademikerne.

Forhandlingsresultatet i forbindelse med tariffrevisjoner, herunder også lønnsregulering for 2. avtaleår og sentrale justeringsoppgjør er bindende for kommunens virksomheter når de er vedtatt av kommunen og godkjent av de enkelte arbeidstakerorganisasjonene. Det samme gjelder for meglingsforslag.

Avtaler om medbestemmelse – medinnflytelse mv. (Dokument nr. 24) brukes som betegnelse på hovedavtalen som er inngått med hovedsammenslutningene og Oslo kommune.

Hovedavtalen (Dokument nr. 24) inngås normalt for en periode på 2 år. Dersom partene ved utløpet av en periode ikke har blitt enige om ny avtale/avtaleperiode, blir gjeldende avtale prolongert. Det betyr at den gjelder frem til partene har forhandlet frem en ny avtale. Gjeldende avtale ble inngått 22.03.2002, med avtaleperiode 01.04.2002 - 31.12.2003, og er prolongert etter dette.

Mellom kommunen og arbeidstakerorganisasjonene er det også inngått en rekke andre avtaler, bl.a. avtale om omplassering av overtallige arbeidstakere i Oslo kommune, avtale om likestilling og avtale om opplæring og utvikling. Se Dokument 24.

Regulering av kategorisatser for toppledere foretas i forhandlinger mellom Oslo kommune og de fire hovedsammenslutningene og følger som regel tilsvarende regulering for statens ledere. Det er egen avtale av 17.04.1998 som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for toppledere i Oslo kommune.

Del II-avtalen

Juristforbundet har medlemmer som er omfattet av såkalte Del II-avtalen som er en avtale vedrørende avlønning av stillinger/stillingsgrupper i byrådsavdelingene som ikke omfattes av nytt system for lønns- og arbeidsvilkår for toppledere i Oslo kommune.

Arbeidstakere som er omfattet av denne avtalen er også omfattet av de årlige endringer i kommunens lønnstabell.  Men de omfattes ikke av de lokale forhandlingene som skjer på basis av den sentralt fremforhandlede lønnsrammen.

Akademikerne (Akademikerne – K) og de øvrige forhandlingssammenslutninger kan kreve forhandlinger vedrørende Del II-avtalen. Dette gjøres i forbindelse etter såkalte hovedoppgjør.

Lokale parter

Forhandlingene føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og for øvrig etter det som er nedfelt i «Retningslinjer for lokale forhandlinger».

Som hovedregel er det virksomhetsleder og/eller personalsjef som representerer arbeidsgiversiden og lokale tillitsvalgte representerer de organiserte arbeidstakerne i de enkelte virksomheter. (Unntaksvis kan sentrale tillitsvalgte delta på vegne av en arbeidstaker/arbeidstakergruppe). Skal sentrale tillitsvalgte delta, må Byrådsavdelingen for finans og den enkelte virksomhet gis beskjed.

Alle organisasjonene under en forhandlingssammenslutning kan lokalt velge å opptre som en part (hovedsammenslutningsmodellen).

Grunnlaget for lønnsforhandlingene

De sentrale avtalepartene, Oslo kommune og de fire forhandlingsammenslutningene forhandler om den samlede lønnsveksten på grunnlag av lønnsmassen til alle ansatte i Oslo kommune.  Det forhandles også om hvordan den økonomiske rammen skal fordeles.

Overenskomster i Oslo kommune (Dokument 25) har tradisjonelt hatt virkning for 2 år av gangen. Det gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år, men oppgjørene har ulikt omfang avhengig av om det er et hovedoppgjør eller et mellomoppgjør. Ved hovedoppgjør forhandler partene hele avtalen, dvs. både Del A Fellesbestemmelser og Del B Generelle særbestemmelser. I tillegg etatsvise/enkelte gruppers særbestemmelser og særbestemmelser med de enkelte organisasjoner.

Juristforbundet har én særbestemmelse under Del C som omfatter overtid og individuelle kontrakter.

Virkemidler for å regulere lønnen

• Generelle tillegg på lønnstabellen
• Sentrale justeringer av stillinger/stillingsgrupper
• Midler avsatt til lokale forhandlinger
• Særskilte forhandlinger lokalt

Det er de sentrale partene som forhandler om hvorvidt alle eller enkelte av virkemidlene skal tas i bruk, og hvordan den samlede økonomiske rammen skal fordeles mellom de tre virkemidlene.

Generelle tillegg

De generelle tilleggene på lønnstabellen gis til alle ansatte i Oslo kommune. Innretningen i form av krone, prosent- eller lønnstrinnstillegg er avgjørende for hvor stor andel av de generelle tilleggene de forskjellige gruppene av ansatte får. Tradisjonelt har det vært gitt et kronetillegg i bunn og prosenter over et visst lønnstrinnsnivå.

Sentrale justeringsforhandlinger, jf. § 16.1 – Overenskomster del B (Dokument 25)

De sentrale justeringsforhandlingene dreier seg om endringer av lønnsplaner, lønnsrammer og lønnsspenn. Ved å endre lønnstrinnsplassering for enkelte stillingskoder, kan man prioritere enkelte grupper, for eksempel stillinger hvor kommunen har problemer med å beholde og rekruttere.

Justeringsforhandlinger har tradisjonelt skjedd under såkalte hovedoppgjør.

Lokale forhandlinger

De lokale forhandlingene skjer på basis av den sentralt fremforhandlede lønnsrammen. I tillegg til det de sentralt fremforhandlede midlene vil det være midler som kommer av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) og at arbeidsgiver kan legge til midler av eget driftsbudsjett. Tradisjonelt er det de sentralt fremforhandlede midlene som danner hovedgrunnlaget for de lokale forhandlingene. Gjennomføringen og kriteriene for de lokale forhandlingene avtales mellom de sentrale parter i forkant, og er nedfelt i Retningslinjer for lokale forhandlinger og Kriterier for lønnsfastsettelse og likelønn i Overenskomster del B (Dokument 25). I Oslo kommune har det som regel ikke vært avsatt midler til lokale forhandlinger i såkalte mellomoppgjør.

Forhandlinger på særskilt grunnlag, jf. § 16.2 – Overenskomster del B (Dokument 25)

I tillegg til de årlige sentrale forhandlingene kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag. Disse forhandlingene kan, uavhengig av de årlige justeringene, fremme krav om endret plassering av enkelt stillinger og grupper av stillinger som følge av ett eller flere av kriterier, jf. § 16.2.

Kravsprosessen

Sentrale tarifforhandlinger

I hovedtrekk foretas inngåelse og revisjon av sentrale tariffavtaler slik:

• Tariffavtalene sies opp med 3 måneders varsel.
• Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene forbereder revisjonen.
• Forhandlingssammenslutningene utarbeider og overleverer krav.

Juristforbundets krav er utarbeidet av styret i Oslo kommunes juristforening (Okj). Styret inviterer samtlige medlemmer til å fremme og begrunne sine krav i forkant.  Juristforbundets krav behandles i Akademikerne – K, hvor de ulike organisasjonene drøfter kravene og utformer endelig krav overfor Oslo kommune

• Krav/tilbud utveksles
• Forhandlingene fører til

 a) avtaleinngåelse eller

 b) partene kommer ikke til enighet og tvisten går i så tilfelle til mekling/lønnsnemnd

• Anbefalt forhandlingsresultat/meklingsforslag vedtas av partene.

Akademikerne – K videresender forhandlingsresultatet (Riksmeklerens møtebok og forslag) til sine medlemsforeninger som deretter må akseptere/avslå .

Mekling

Arbeidstvistloven gjelder for bl.a. Oslo kommune  og pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik, og inneholder prosedyrer og tidsfrister for gjennomføring av meklingen.

Se tariff- og konflikthåndbok (lenke)

Når forhandlingene er endt i brudd, skal det gjennomføres mekling før en eventuell streik kan iverksettes. Dette kalles tvungen mekling. Partene møtes hos riksmekler som skal forsøke å finne en løsning som alle parter kan enes om. Riksmekler kan i løpet av meklingen utarbeide et forslag til løsning som partene skal ta stilling til. Dersom en eller flere av forhandlingssammenslutningene ikke godkjenner forslaget, blir streik iverksatt.

Konflikten kan da løses på tre forskjellig måter:

1. Partene kan bli enige om å gjenoppta forhandlingene /meklingen (frivillig mekling)
2. Partene kan bli enige om frivillig lønnsnemnd
3. Konflikten avsluttes ved at Stortinget vedtar lov om tvungen lønnsnemnd

Konfliktberedskap

Akademikerne – K utpeker et konfliktberedskapsutvalg som har som sin oppgave å planlegge for en eventuell konflikt. Med konflikt menes arbeidsnedleggelse (streik) eller arbeidsstengning (lockout).

Når Akademikerne – K har besluttet å iverksette streik i Oslo kommune, har medlemmene plikt til å delta. Et medlem kan ikke med utmelding unndra seg denne plikten.

Dersom du omfattes av et streikeuttak, vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg i en streikesituasjon og hvilke rammebetingelser som gjelder under konflikt.