Innbyggernes rettssikkerhet er truet uten jurister i kommunene

Må få samme kvalitet i alle kommuner

Bare 55 prosent av de 254 kommunene som har svart på en undersøkelse Rambøll gjorde for Juristforbundet – Kommune i 2020, har én eller flere jurister ansatt. Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har ansatt reell juridisk kompetanse. Det er også en klar tendens til at jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.

Dette forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er en uholdbar situasjon.

– Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i. Kommunens saksbehandling og avgjørelse må være i tråd med loven, uansett hvor i landet du bor. Det handler om folks rettssikkerhet, mener Benedicte Gram-Knutsen.

Rett til veiledning og klage

– Det er vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser. Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene, hevder lederen for de kommunalt ansatte juristene.

Jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister med innbyggere og andre private aktører. Kommunen sparer ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller domstolene. Dessuten styrker riktig juridisk saksbehandling innbyggernes tillit til kommunen. Hele 70 prosent av befolkningen har stor tillit til jurister i kommunene, viser en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Juristforbundet i 2020.

– Faren er at kommunene grunnet dårlig økonomi og manglende juridisk kompetanse ikke gir innbyggerne de tjenester de har lovmessig krav på. Særlig er vår bekymring knyttet opp mot barnevern, skole, helse og sosial. Hvis kommunen er for liten eller har for svak økonomi til å ansette en jurist, kan interkommunalt samarbeid om juriststillinger være et alternativ, uttaler Benedicte Gram-Knutsen.

Tør du stole på en som ikke har riktig kompetanse?

Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten juridisk utdanning foretar tunge juridiske vurderinger i kommuner over hele landet. Dette går ut over rettssikkerheten til innbyggerne.

Jurister og deres kompetanse savnes flere steder i Norge. Det står dårligst til i de minste kommunene. Av kommunene med under 3000 innbyggere, manglet 42 prosent jurister i administrasjonen. Det ble avdekket i en rapport fra Telemarksforskning i 2019.

Fraværet av jurister fører til at ansatte uten juridisk utdanning foretar juridiske vurderinger og beslutninger. Dette kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.

Hver fjerde kommune i Finnmark klarer ikke å ivareta rettssikkerheten til egne innbyggere. Deler av tjenesteproduksjonen og forvaltningspraksisen er faktisk i strid med loven. Dette viser en rapport fra NIVI Analyse fra 2018.

Trenger juridisk veiledning fra kommunen

De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter. Innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen. Dette er et vesentlig argument for at enhver kommune bør ha minst én jurist ansatt.

Hele 94 prosent av befolkningen mener tilgang til juridisk veiledning for alle er viktig, mens bare 42 prosent vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi juridisk veiledning i den enkeltes sak. Dette viser undersøkelsen fra Respons Analyse. Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse.

96 prosent mener likhet for loven er en viktig samfunnsverdi, men bare 62 prosent er enig i at loven er lik for alle uavhengig av bosted og økonomi. Det burde ikke være slik at bostedskommunen avgjør om du får rettighetene dine.

Både for kommunen og innbyggerne

Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll) viser at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet «plan og bygg». Juristene får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.

Når juristene arbeider direkte for kommunens administrative ledelse, er det alltid en mulighet for at det er kommunens eller fellesskapets interesser som prioriteres, ikke nødvendigvis enkeltinnbyggernes. Det samme gjelder på fagområdet plan og bygg, der interessene til enkeltinnbyggere og kommunen ikke sjelden står mot hverandre.

– Derfor mener vi det er vesentlig at kommunene har rutiner og regler som sikrer juristenes integritet, påpeker Gram-Knutsen.

– Juristforbundet mener at rettssikkerhet må baseres på riktige juridiske avgjørelser, uavhengig av hvilken av partene som får rett i eventuelle tvister. Bare på denne måten sikres innbyggernes rettigheter, samtidig som kommunen unngår at enkeltpersoner hen

ter ut urettmessige fordeler på bekostning av fellesskapet.

Fakta om jurister i kommunene

• 55% av norske kommuner har ansatt jurister. Flest kommuner med jurister finner vi i Viken, Vestland og Rogaland. Særlig små kommuner i Nordland og Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist.
  
  
• De fleste av kommunene med mer enn 10.000 innbyggere har ansett egen jurist. Andelen kommuner med jurister øker i takt med både innbyggerantall og antall ansatte i kommunen.
  
  
• Nesten 4 av 10 kommuner som ikke har ansatt jurist, oppgir økonomi som årsak. Det gjelder særlig i Troms og Finnmark, Vestland og Møre og Romsdal. Mange oppgir at de kjøper inn tjenester ved behov.
  
  
• I kommuner som har ansatt jurister, er det flest som jobber med «plan og bygg». Få jobber med «sosial og utdanning», «oppvekst og utdanning» og «personvern».
  
  
• Kommunene i Viken skiller seg ut ved å ha jurister på mange fagfelt.
  
  
• I Agders kommuner er få fagfelt dekket av jurister. Det samme gjelder for Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland og Vestland.
  
  
• 9 av 10 kommuner med ansatte jurister mener behovet for juridisk kompetanse har økt. 17% planlegger å ansette jurister i nærmeste framtid.
  
  
• 2 av 3 kommuner uten jurist mener behovet for juridisk kompetanse har økt, men kun 3 % planlegger å ansette egen jurist.
  
  
• Nyansettelser vil primært være innen «plan og bygg» og «ledernivå», samt «kontrakter og avtaler», «HR/personal» og «offentlige anskaffelser».
  
  
• De aller fleste kommuner benytter ekstern juridisk bistand.
  
  
• Mest brukt er ekstern bistand til «HR/personal» og «ledernivå». Svært få bruker eksterne til «sosial og bolig» og «personvern». Nesten halvparten av kommunene med ansatt jurist bruker eksterne til «barnevern».
  
  
• De fleste kommunene benytter organisasjonsadvokat/jurist (f.eks. fra KS). Mange har også benyttet privatpraktiserende advokat.

(Rambøll kommuneundersøkelse for Juristforbundet – Kommune 2020)