Ambisiøst prosjekt for flere kommunejurister
Foto: Thomas Haugersveen
Styrke innbyggernes rettssikkerhet i møte med kommunen ved at alle kommuner og fylkeskommuner knytter til seg minimum én jurist med master i rettsvitenskap/cand. jur. for å sikre innbyggerne kvalitet i drift, saksbehandlingen og vedtak. Dette er hovedmålet for det fireårige prosjektet styret i Juristforbundet – Kommune startet i begynnelsen av 2019. Nå begynner kommuneprosjektet å ta av.
Seksjonsstyret har satt ned en prosjektgruppe, som sammen med sekretariatet i Juristforbundet, har ambisjoner om å fremskaffe status for juridisk kompetanse i kommuner og fylkeskommuner, og synliggjøre konsekvensene av utilstrekkelig juridisk kompetanse for innbyggerne. Videre skal prosjektet påvirke lokale og sentrale beslutningstakere til å bygge opp tilstrekkelig juridisk kompetanse i kommunene, dessuten mobilisere medlemmene til å bidra i prosjektet.
Skreddersydde budskap til målgruppene
Den første store oppgaven i prosjektet har vært å kartlegge status for juridisk kompetanse i kommunene. Sammen med byrået Rambøll ble det i fjor gjennomført en større undersøkelse som gikk til alle landets 356 kommuner. Resultatene er nå analysert og blir brukt til å utforme konkrete budskap.
Prosjektet har fått ekstra midler fra hovedstyret som har gjort det mulig å inngå et samarbeid med reklamebyrået Try. Nå arbeides det for å skreddersy budskap til ulike målgrupper og legge planer for å nå dem gjennom både redaksjonelle og sosiale medier, både på riksplan og lokalt. Mye vil skje allerede de nærmeste månedene.
Hensikten er å bevisstgjøre innbyggerne om de rettighetene de kan forvente av kommunene sin og hvorfor dette er avhengig av jurister. Lokale myndigheter skal forstå verdien av å ha juridisk kompetanse internt, mens sentrale myndigheter skal påvirkes til å styrke kommunenes økonomi og pålegge dem å ha tilstrekkelig med juridisk kompetanse.
Dessuten håper prosjektgruppen på drahjelp fra tillitsvalgte og medlemmer som vil dele budskapet og påvirke sitt nærmiljø.
Få jurister for sårbare grupper
Bare 55 % av de 254 kommunene som har svart på Juristforbundets undersøkelse, har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon. Det er også en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister enn de mindre. Jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.
Dette forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er en uholdbar situasjon. Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i. Kommunens saksbehandling og avgjørelse bør være i tråd med loven, uansett hvor i landet du bor. Det handler om folks rettssikkerhet.
Kommuneundersøkelsen fra Rambøll viser at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg. Juristene får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som retter seg mot ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.
Også behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.