Artikler om lønn og arbeidsvilkår
Ved inngangen til 2024 ble det innført flere praktisk viktige endringer i arbeidsmiljøloven. Noen av endringene er et resultat av Fougner-utvalget, NOU 2021:9 om Fremtidens arbeidsliv og den norske modellen, mens andre endringer er samfunnspolitisk motivert for å klargjøre og styrke arbeidstakernes stilling i arbeidslivet, og med det formål å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv.
Arbeidsmiljøloven kapittel 10 fastsetter grenser for arbeidstidens lengde, herunder fordeling av disse timene i løpet av døgnet. Vår erfaring er at disse rammene, og unntakene for disse, i det vesentlige etterleves i norsk arbeidsliv.
Mange av henvendelsene Juristforbundets Advokatkontor mottar, er relatert til mer praktiske og personlige problemstillinger i tilknytning til arbeidsforholdet. I det moderne arbeidslivet vil det være en viktig side av ledergjerningen å ivareta arbeidstakerne utover det rent faglige, og på den måten bidra til at medarbeiderne utvikles, trives og får sjonglert mellom jobb og privatliv. Det er viktig at dette følges opp i de mer formelle samtalene som for mange tas ved overgangen til nytt arbeidsår.
Juristforbundet har på vegne av medlem hatt en sak til behandling i Diskrimineringsnemnda, jf. sak 2022/631. Tema i saken var ansettelse i en større statlig virksomhet, hvor arbeidstaker mente seg diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse. Nemnda ga henne medhold i at hun var diskriminert, og hun ble tilkjent økonomisk kompensasjon.
Dommen viser at spørsmålet om hva som er «arbeidstid» avhenger av hvor omfattende begrensninger som legges på arbeidstakerens muligheter til å disponere fritiden, skriver advokat Thea Normann.
Vi nærmer oss årets slutt, og Juristforbundet mottar i den forbindelse alltid mange henvendelser om hvorvidt en arbeidstaker er pliktig til å ta ut all ferie innenfor ferieåret, eller om en kan overføre hele eller deler av ferien til neste år.
I offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser. Prinsippet innebærer at den søkeren som etter en samlet vurdering er best kvalifisert for stillingen, skal ansettes. Utgangspunktet for vurderingen er kvalifikasjonskravene i utlysningsteksten og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Videre vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlig egnethet for stillingen. Vurderingen av en søkers personlige egnethet vil i stor grad bero på tilsettingsorganets skjønn.
I en nylig avsagt dom kom Høyesterett til at uenighet knyttet til unntak fra ansettelsesreglene skal løses etter tvisteløsningssystemet som følger av Hovedavtalen i staten.
Retten til sykepenger fra første sykedag er et innarbeidet gode i norsk arbeidsliv. Folketrygdloven regulerer de grunnleggende rettighetene til sosiale ytelser både i arbeidsforhold og i livet ellers, som for eksempel retten til sykepenger. Tariffavtaler og personalhåndbøker har utfyllende bestemmelser som gjelder for den enkelte sektor eller virksomhet. Retten til sykepenger er imidlertid ikke uten begrensninger for den som har fylt 67 år.