Lønnsoppgjøret 2019

Akademikerne og Samfunnsbedriftene er enige om endringer i Bedriftsavtalen. Nå står de lokale, kollektive forhandlingene for tur i virksomhetene.

– Vi har fått gjennomslag for å beholde tariffavtalen vår med lokale forhandlinger. Det er det beste verktøyet for at utdanning skal gi uttelling og for at virksomhetene skal kunne konkurrere om høyt utdannede, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

– Vi er fornøyde med et resultat som løfter ansatte med høyere utdanning, sier Julius Okkenhaug, leder for Akademikerne i Oslo.

– Enigheten gir reallønnsvekst og sikrer lærernes arbeidstidsavtale, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.

–  Staten tilbyr en tariffavtale som er dårligere både for våre medlemmer og for rekrutteringen til staten. Det kan vi ikke akseptere. Vi er skuffet over at fokuset fra staten igjen dreide seg om å få partene inn på likelydende avtaler, sier Rannveig Sørskaar leder i Juristforbundet stat.

Akademikerne og Oslo kommune kom ikke i mål i årets lønnsoppgjør. – Det har vært krevende forhandlinger med mange elementer, og partene står fortsatt et stykke fra hverandre, sier forhandlingsleder Julius Okkenhaug.

– Tilbudet fra KS ville svekket arbeidstakernes rettigheter og gjorde det umulig for oss å forhandle videre, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.

Samtidig skal partene jobbe videre med viktige spørsmål om eldre arbeidstakere og mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.

Nå går oppgjøret videre til sentrale forhandlinger for Legeforeningen og lokale forhandlinger i virksomhetene for de andre foreningene.

– Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet, og staten må klare å holde på dem, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

– Utdanning, kompetanse, ansvar og innsats må gi uttelling på lønnsslippen, krever forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune Julius Okkenhaug.

Akademikerne kommune krever reallønnsvekst. – Lønnsgapet til privat sektor vokser, derfor er lønn helt avgjørende for å sikre kompetanse og beredskap i kommunene, sier leder Tonje Leborg.

Årets lønnsoppgjør er i gang, og Juristforbundet har klare forventninger: reallønnsvekst og lokalt handlingsrom blir viktig i oppgjøret. 

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Her er det viktigste du bør vite om hvordan årets oppgjør foregår, og hva det kan bety for deg.

I dag la Teknisk Beregningsutvalg frem sin første rapport før oppgjøret. Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsetter å øke, særlig for høyt utdannede.

Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene varierte fra 4,3 prosent til 5,1 prosent, viser foreløpige tall. Prisveksten endte på 3,1 prosent.

Lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og Spekter er i havn. Det økonomiske resultatet er på linje med resten av offentlig sektor.

- Vi er fornøyde med at den økonomiske rammen gir rom for reallønnsvekst. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

– Konkurransen om høyt utdannede er stor og lønnsgapet til privat sektor gjør at Oslo kommune må bruke lønnsoppgjøret for å beholde kloke hoder, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo Julius Okkenhaug.

– Kampen om høyt utdannede er stor, og våre medlemmer kan tjene 200 000 — 300 000 kroner mer i privat sektor enn i det offentlige. Kommunene må bruke lønnsoppgjøret til å bli mer konkurransedyktige for å beholde og rekruttere kompetente folk, sier leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg.