Lønnsoppgjøret 2019

Nå går oppgjøret videre til sentrale forhandlinger for Legeforeningen og lokale forhandlinger i virksomhetene for de andre foreningene.

– Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet, og staten må klare å holde på dem, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

– Utdanning, kompetanse, ansvar og innsats må gi uttelling på lønnsslippen, krever forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune Julius Okkenhaug.

Akademikerne kommune krever reallønnsvekst. – Lønnsgapet til privat sektor vokser, derfor er lønn helt avgjørende for å sikre kompetanse og beredskap i kommunene, sier leder Tonje Leborg.

Årets lønnsoppgjør nærmer seg, og Juristforbundet har klare forventninger: reallønnsvekst og lokalt handlingsrom blir viktig i oppgjøret. 

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Her er det viktigste du bør vite om hvordan årets oppgjør foregår, og hva det kan bety for deg.

I dag la Teknisk Beregningsutvalg frem sin første rapport før oppgjøret. Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsetter å øke, særlig for høyt utdannede.

Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene varierte fra 4,3 prosent til 5,1 prosent, viser foreløpige tall. Prisveksten endte på 3,1 prosent.

Lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og Spekter er i havn. Det økonomiske resultatet er på linje med resten av offentlig sektor.

- Vi er fornøyde med at den økonomiske rammen gir rom for reallønnsvekst. Nå er det de lokale partene som i fellesskap skal forhandle om fordelingen av lønnsmidlene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

– Konkurransen om høyt utdannede er stor og lønnsgapet til privat sektor gjør at Oslo kommune må bruke lønnsoppgjøret for å beholde kloke hoder, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo Julius Okkenhaug.

– Kampen om høyt utdannede er stor, og våre medlemmer kan tjene 200 000 — 300 000 kroner mer i privat sektor enn i det offentlige. Kommunene må bruke lønnsoppgjøret til å bli mer konkurransedyktige for å beholde og rekruttere kompetente folk, sier leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg.

– Lønnsgapet til privat sektor er for stort. Vi må ha et oppgjør som bidrar til at staten oppleves som en attraktiv arbeidsplass for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.

Lønnsoppgjøret i sykehusene er i gang. Fredag startet tariffoppgjøret i Spekter. Vi har forventninger om reallønnsvekst for våre medlemmer, og frie, reelle forhandlinger lokalt, sier Hanne Indregard Lind, leder for Akademikerne helse.

– Jurister i stat og kommune tjener om lag 300 000 mindre i året enn jurister i privat sektor. Vi forventer reallønnsvekst for jurister i offentlig sektor i årets lønnsoppgjør, uttaler Sverre Bromander, president i Juristforbundet.

– Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er fortsatt for stort. Lønnsoppgjøret må sørge for at også offentlig sektor er konkurransedyktige på lønn for de høyt utdannede, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og Spekter er i havn. Det økonomiske resultatet er på linje med resten av offentlig sektor.

–  Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer i Oslo kommune. Kunnskap, innsats og ansvar må anerkjennes med konkurransedyktig lønn, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune Julius Okkenhaug.

– I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

– Kampen om høyt utdannede er stor og kommunene må bruke lønn for å sikre seg og beholde dyktige ansatte med spisskompetanse. På den måten kan de levere gode og trygge tjenester slik befolkningen forventer, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.