Artikler

Vi har den siste tiden gjentatte ganger fått erfare hvordan streiker rammer samfunnet vårt. I kjølvannet av arbeidskonfliktene, har det dukket opp spørsmål om det er for lettvint å streike, og om myndigheten skal ha adgang til å gripe inn å avslutte en streik ved tvungen lønnsnemnd.

«Røde dager» er en norsk betegnelse for offentlige høytids- og fridager, som gjerne markeres med rødt i kalenderen. Da har arbeidstaker fri fra jobb, men hvilke konsekvenser får det for lønnen?

Det var ikke ulovlig å omorganisere overtallige domstolledere til rene dømmende stillinger, konkluderte Høyesterett nylig. Hva vil dette si for fremtidige endringsprosesser?

Ved inngangen til 2024 ble det innført flere praktisk viktige endringer i arbeidsmiljøloven. Noen av endringene er et resultat av Fougner-utvalget, NOU 2021:9 om Fremtidens arbeidsliv og den norske modellen, mens andre endringer er samfunnspolitisk motivert for å klargjøre og styrke arbeidstakernes stilling i arbeidslivet, og med det formål å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv.  

Arbeidsmiljøloven kapittel 10 fastsetter grenser for arbeidstidens lengde, herunder fordeling av disse timene i løpet av døgnet.  Vår erfaring er at disse rammene, og unntakene for disse, i det vesentlige etterleves i norsk arbeidsliv.