Prisveksten spiser opp lønnsoppgjøret – reallønnsnedgang i 2023?

Forut for hvert lønnsoppgjør gir Teknisk beregningsutvalg (TBU) ut en rapport. I rapporten beskriver TBU lønnsveksten i samfunnet de foregående år og anslår prisveksten for i år. Rapporten er viktig fordi den blir brukt som grunnlag for årets lønnsforhandlinger. I april kom Akademikerne og staten til enighet om årets lønnsoppgjør. Oppgjøret var historisk høyt og det så ut til å bli et godt oppgjør.

I revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen en prisvekst på hele 5,4 % i 2023. Det er langt høyere enn det TBU anslo tidligere i år og også høyere enn den økonomiske rammen som ble forhandlet frem i april som var 5,2 %. Hvis regjeringen får rett vil prisveksten overgå lønnsoppgjøret, noe som vil innebære at jurister ansatt i statlige virksomheter får en reallønnsnedgang.

Lønn er det tyngste virkemiddelet

– Jeg er glad for den norske modellen – samspillet mellom det organiserte arbeidslivet, velferdsstaten og den økonomiske politikken. Prisveksten kan som vi har sett det siste året, være uforutsigbar. Jeg tror ikke at noen av partene i den norske samfunnsmodellen vil leve med redusert kjøpekraft for statsansatte. Nå må partene bruke den norske modellen til å legge til rette for bruk av kompetanse, innsats og ansvar, sier Rannveig Sørskaar, leder av Juristforbundet stat.

– Rettssikkerhet koster, og jurister er sentrale for å sikre denne grunnverdien i det norske samfunnet. Vi som tillitsvalgte skal jobbe sentralt og lokalt og budskapet vårt er at kompetanse er en forutsetning for gode tjenester til folk flest, og lønn er det tyngste virkemiddelet en virksomhet har for å rekruttere og beholde kompetanse, avslutter Sørskaar.