Hvorfor er strandsonen så hellig?

Det er i utgangspunktet ikke lov å bygge i strandsonen. Likevel gjøres det stadig unntak, noe som har resultert i at en tredjedel av norskekysten nå er utilgjengelig for folk flest. Bør reglene strammes inn, eller skal næringsliv og hyttefolk få bygge mer langs kysten? Og har kommunene kompetanse nok til å fatte korrekte vedtak?

Temaet for debatten fenget tydelig både arendalitter og besøkende, for lokalet var stappfullt. Noen sto faktisk ute i regnet for å få med seg meningsutvekslingen.

Når politikere overprøver jurister

Grimstad kommune har ansatt flere jurister for å behandle byggesaker, faktisk én dedikert til strandsonesaker. Dette er prisverdig og skulle garantere for lovmessige vedtak i slike saker. Ordfører Beate Skretting (H) måtte imidlertid innrømme at det i hennes kommune er mulig å anke administrative vedtak til lokalpolitikerne.

Benedicte Gram-Knutsen, visepresident i Juristforbundet, påpekte at det kan være tøft for jurister i kommunene å stå i presset fra utbyggere og andre interessenter med store ressurser i ryggen. De ønsker jo å fatte korrekte vedtak i henhold til gjeldende lover og regler. I Grimstad kan de også risikere påvirkning fra lokalpolitikere med sterke synspunkter.

Tette bånd på mindre steder

Debattleder Vegard Valestrand fra Juristforbundet konfronterte ordføreren med at om lag 40 prosent av strandsonen i Grimstad er bebygd. Hun mente tallet er upresist, siden det ofte dreier seg om små bygg på store eiendommer, der det meste er tilgjengelig for allmennheten. Dessuten har kommunene historisk kjøpt opp store deler av skjærgården, nettopp for å sikre tilgjengeligheten.

Skretting mente dessuten at mange av dispensasjonene gjelder ombygging og små tilbygg på eiendommer der bygningsmassen er gamle.

Valestrand spurte om det er for tette bånd mellom politikere og næringsliv i Grimstad. Ordfører Skretting svarte at dette alltid er en utfordring, innenfor alle typer saker, siden miljøene er små og mange kjenner hverandre fra ulike sammenhenger.

Strenge, men fleksible?

Allemannsretten må vernes på en streng måte. Men samtidig er det ønskelig med mulighet for kystnær næringsvirksomhet i hele landet. Presset på strandsonen er ikke like stort overalt. Det er stor forskjell på Østfold og Nordland, mente stortingsrepresentant Ole Andre Myhrvold (Sp) som vil åpne for mer fleksibilitet i deler av landet.

Partisekretær Torkil Vederhus (MDG) har et strengere syn. Han mener lokalpolitikerne må tåle belastningen ved å være lite fleksible, følge juristenes råd og holde seg til lover og regelverk. Han tror mange innbyggere er enige og fortalte om Vinje kommune, der det stilles en egen liste ved det kommende valget med motstandere av mer hyttebygging.

Velg bort politikere som mangler tillit

Politikerne ble spurt om regelverket er godt nok. Vederhus mente at statsforvalterne bør få større ressurser, slik at de kan stramme inn på alle dispensasjonene i kommunene. Han åpner likevel for en «fortetning» i allerede utbygde kystområder. Myhrvold viste til distriksmeldingen som kom før sommeren, der regjeringen vil se på planregelverket, samtidig som politikerne i kommuner med lite press på strandsonen bør få større rom for fleksibilitet.

Myhrvold mener vi bør ha tillit til lokalpolitikerne og la dem overprøve administrasjonen. Han minnet om at de kan fjernes ved neste valg dersom de ikke er tilliten verdig, noe Vederhus støttet. Begge tror også at politikere noen ganger «skylder på» juristene i administrasjonen, noe som kommer av dårlig rolleforståelse. De mener dessuten at kommunene må trappe opp tilsyn og kontroll, slik at det blir mer risikabelt å ta seg til rette på egen eiendom.

Se debatten i opptak