Rettssikkerhet kan ikke baseres på geografi

Publisert 21.03.2022

Foto: iStock.com/Everste

Nesten halvparten av landets kommuner har ikke ansatt noen jurist til å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Dert holder ikke, mener Juristforbundet. Kommunens saksbehandling og avgjørelser må være i tråd med loven, uansett hvor i landet du bor.

– Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, mener Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune.

96 prosent mener likhet for loven er en viktig samfunnsverdi, mens bare 62 prosent er enig i at loven er lik for alle uavhengig av bosted og økonomi, ifølge en undersøkelse fra Respons Analyse for Juristforbundet 2020.

– Det burde ikke være slik at bostedskommunen avgjør om du får rettighetene dine, sier Gram-Knutsen.

Ressurssvake grupper prioriteres ikke

– Det er vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser. Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene, hevder lederen for kommunalt ansatte jurister.

Hun mener faren er at kommunene grunnet dårlig økonomi og manglende juridisk kompetanse ikke gir innbyggerne de tjenester de har lovmessig krav på. Særlig er vår bekymring knyttet opp mot barnevern, skole, helse og sosial.

De kommunene som har ansatte jurister, bruker fortrinnsvis den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet «plan og bygg». Det viser en undersøkelse Rambøll utførte for Juristforbundet i 2020.

Juristene får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.

Juridiske oppgaver krever jurister

Tør du stole på en som ikke har riktig kompetanse? Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten juridisk utdanning foretar tunge juridiske vurderinger i kommuner over hele landet. Dette går ut over rettssikkerheten til innbyggerne.

Jurister og deres kompetanse savnes flere steder i Norge. Det står dårligst til i de minste kommunene. Av kommunene med under 3000 innbyggere, manglet 42 prosent jurister i administrasjonen. Det ble avdekket i en rapport fra Telemarksforskning i 2019.

Fakta om jurister i kommunene

  • 55% av norske kommuner har ansatt jurister. Flest kommuner med jurister finner vi i Viken, Vestland og Rogaland. Særlig små kommuner i Nordland og Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist.

  • De fleste av kommunene med mer enn 10.000 innbyggere har ansett egen jurist. Andelen kommuner med jurister øker i takt med både innbyggerantall og antall ansatte i kommunen.

  • Nesten 4 av 10 kommuner som ikke har ansatt jurist, oppgir økonomi som årsak. Det gjelder særlig i Troms og Finnmark, Vestland og Møre og Romsdal. Mange oppgir at de kjøper inn tjenester ved behov.

  • I kommuner som har ansatt jurister, er det flest som jobber med «plan og bygg». Få jobber med «sosial og utdanning», «oppvekst og utdanning» og «personvern».

  • I Agders kommuner er få fagfelt dekket av jurister. Det samme gjelder for Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland og Vestland.

(Rambøll kommuneundersøkelse for Juristforbundet – Kommune 2020)