Ny barnevernslov lite verdt uten riktig kompetanse
Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune
Stortinget bør ikke vedta ny barnevernslov før rettssikkerhetsproblemene er utredet av ekspertutvalget. Her er jeg helt på linje med Ken Joar Olsens innlegg i Aftenposten. Men jeg vil også legge til behovet for tilstrekkelig juridisk kompetanse i barnevernet for å tolke og følge opp den nye loven.
Ken Joar Olsen stiller noen legitime spørsmål rundt forslaget til ny barnevernslov, og han mener den ikke bør vedtas før det nyoppnevnte ekspertutvalget har levert sin innstilling. Olsen har selv opplevd å miste omsorgen for eget barn, men fikk datteren tilbake etter å ha vunnet frem i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Kan finne forbedringspotensial
Juristforbundet – Kommune hilser en ny barnevernslov velkommen, men vil påpeke viktigheten av at den er grundig utredet før den vedtas. Rettsikkerheten må styrkes og menneskerettslige forpliktelser forankres.
Ekspertutvalgets mandat er å bedre rettsikkerheten i alle ledd. Flere stemmer i juristmiljøet har påpekt at den nye loven ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de alvorlige rettssikkerhetsproblemene. Hva er meningen med et ekspertutvalg om man ikke er åpen for at det kan finne forbedringspotensial både i lovverk og praksis?
Juristforbundet mener dessuten at en ny barnevernslov alene ikke løser de store utfordringene man har i dagens barnevernstjeneste. Det hjelper lite med et nytt lovverk om tjenesten mangler kompetanse til å forstå og tolke regelverket.
Feilet gang på gang
Barnevernet skal ivareta to hensyn; sikre riktig vedtak og ivareta innbyggernes rettsikkerhet. Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom. Lovens vide fullmakter gjør barnevernet til et forvaltningsorgan med mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn, er problematisk, særlig i en undersøkelsesfase.
Vi må derfor kunne stille skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver og stole på at målet ikke helliger middelet. Tjenesten er avhengig av tillit i samfunnet. Den svekkes når barnevernet ikke følger spillereglene og kan få katastrofale følger for dem som rammes. Ken Joar Olsen spør om det er greit å bryte menneskerettighetene når det gjøres i den gode hensikt?
Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten. En rekke tilsynsrapporter fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Helsetilsynet, som avdekker brudd på lover og forskrifter, underbygger vår bekymring for tjenestens juridiske kompetanse. Vi må spørre oss hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag?
Den riktige kompetansen
En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene og barnevernsloven skal være en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. En ny barnevernslov alene løser dessverre ikke problemet. Hva hjelper det med en ny lov hvis det mangler juridisk kompetanse til å forstå den?
Skal barnevernet styrkes og kvaliteten heves, må det flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten. Men tjenesten må tilføres de riktige ressursene. Vi trenger ikke mer av det samme. Dette handler om barn og foreldres rettssikkerhet.
De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå lovverket og drive rettsanvendelse. Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det ofte mangel på juridisk kompetanse. Svaret er derfor tverrfaglig kompetanse, der juristene inngår som en viktig ressurs.