Jusstudiet er undervurdert og underfinansiert

Vel trenger ikke jusstudentene laboratorier eller testbassenger, men dagens finansiering dekker ikke behovet for kvalitativ og forskningsbasert undervisning.

Finansieringssystemet bygger bl.a. på kostnadsestimater for de ulike utdanningene som plasserer dem i kategoriene A-F, med A som den mest kostnadskrevende. Satsene er ment som grove anslag som skal gjenspeile en viss forskjell i kostnadene mellom de ulike studieprogrammene og legges til grunn ved de årlige rammetildelingene til utdanningsinstitusjonene.

Profesjonsstudiet i rettsvitenskap er som eneste femårige studiet plassert i nest laveste kostnadskategori (E). Jusstudiet vurderes altså som svært lite kostnadskrevende. Selv om kategoriseringen er ment som grove anslag, og at universiteter og høgskoler ikke er bundet av disse satsene i egne prioriteringer, er det vanskelig å se dette som noe annet enn en klar underfinansiering av masterstudiet i rettsvitenskap.

Lærertettheten er noe av det som lider under den svake finansieringen. Ser vi på antall studenter per faglig årsverk, ligger dette i dag gjennomgående høyest på jusstudiet, til dels betydelig høyere enn for andre sammenlignbare studier. Dette betyr mindre veiledning pr. student, noe som ikke kan forsvares.En slik finansieringsmodell er problematisk. Den signaliserer at jusstudiet er lite kostnadskrevende og derfor relativt enkelt å etablere. Dette strider mot alle signaler fra de juridiske fakultetene. Disse er derfor i stor grad avhengige av intern omprioritering ved institusjonene for å få forsvarlige økonomiske rammer rundt studietilbudet.

Juristforbundet mener at det er i samfunnets interesse at de jurister som utdannes og utøver sin yrkesprofesjon, er best mulig skodd for de viktige oppgaver de skal ivareta. Jurister skal være samfunnets fremste garantister for rettsikkerheten og dermed for rettsstaten som helhet. Dette forutsetter at utdanningen er forskningsbasert og av ypperste kvalitet, noe som krever tilstrekkelig finansiering av forskning, undervisning og ikke minst veiledning av studentene.

I Juristforbundets vedtatte utdanningspolitikk heter det: «Offentlig finansiering av høyere utdanning bør dekke de reelle kostnadene. God balanse og en helhetlig finansiering av institusjonene er viktig for utviklingen av ledende og attraktive miljøer.» Videre heter det: «Det offentlige må øke basisbevilgningene til forskningsinstitusjonene og styrke insentivene for å få privat næringsliv til å bidra mer.»

Juristforbundet har en klar forventning om at det nedsatte utvalget bidrar til å styrke finansieringen av profesjonsstudiet i rettsvitenskap. Utvalget skal levere sin endelige rapport innen 15. mars 2022. Vi venter spent!