Akademikerne aksepterte meklingsresultatet i staten – Juristforbundet stemte mot skissen fra riksmekler
Sverre Bromander og Rikke C. Ringsrød. Juristforbundets representanter i forhandlingsutvalget.
Meklingresultatet gir ikke uttelling på våre krav, og vi kunne derfor ikke stemme for skissen som ble fremlagt av riksmekleren, sier Juristforbundets representanter i forhandlingsutvalget i Akademikerne-Stat, Sverre Bromander og Rikke C. Ringsrød. Flertallet i Akademikerne-Stat aksepterte skissen.
Kravet fra Juristforbundet til årets mellomoppgjør i staten var en klar reallønnsvekst for våre medlemmer, endring av hvordan de uorganisertes lønnsmasse håndteres og en gjennomgang av stillingskodesystemet frem mot hovedoppgjøret 2022.
Meklingsresultatet gir ingen uttelling på noen av disse områdene, og var bakgrunnen for at Juristforbundet stemte nei til skissen fremlagt av riksmekler, sier Juristforbundets forhandlere Sverre Bromander, som er leder av Juristforbundet-Stat og Rikke C. Ringsrød, forhandlingssjef i Juristforbundet.
Frontfagets økonomiske ramme på 2,7 % ble i staten brukt som en fasit i statsoppgjøret tross utfordringer med å beholde viktig kompetanse i sektoren i konkurranse med privat sektor. I KS-området og i Oslo kommune ble resultatet en ramme på 2,8 %, noe som tilsvarer anslaget for prisveksten. Ingen av de offentlige oppgjørene gir en reallønnsøkning, men i staten vil resultatet faktisk innebære en reallønnsnedgang. Det er uakseptabelt, mener Juristforbundets representanter.
I tillegg ble det ingen endring knyttet til håndteringen av de uorganisertes lønnsmasse tross KMDs klare signaler om en endring. Siden lønnsoppgjøret i 2020 har det pågått et partsarbeid med klar intensjon om å finne en bedre og nøytral løsning. En videreføring av en forskjellsbehandling av tariffavtalene i staten svekker staten som attraktiv arbeidsplass for ansatte med høy utdanning. Lønnsmidlene må løsrives fra lønnssystemet i tariffavtalene, slik at midlene kan benyttes av lokale arbeidsgivere i henhold til lokal lønnspolitikk.
For Juristforbundet har det også vært viktig å få en gjennomgang av stillingskodesystemet i staten da det er uheldig at det ikke finnes stillingskoder som jurist. Juristforbundet vil forenkle hele kodesystemet, men om dette ikke gjøres gi våre medlemmer koder som synliggjør deres kompetanse og oppgaver. Behovet for juridisk kompetanse i offentlig sektor blir belyst i stadig flere medieoppslag som viser at borgernes rettigheter og plikter ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Meklingsresultatet
Meklingen i statsoppgjøret ble avsluttet kl. 17 torsdag 27. mai etter å ha meklet 17 timer på overtid.
Meklingsresultatet innebærer en økonomisk ramme på 2,73 % på årsbasis, noe som gir 3,35 % til lokale forhandlinger pr. 1. mai. Forhandlingene lokalt skal være gjennomført innen 31. oktober 2021.
Minstelønnen for akademikerne (HTA § 3 Lønnsfastsettelse) er justert til kr. 468 300 i årslønn, og endring av minstelønnen endrer også innplassering for stipendiater (kode 1017) og spesialistkandidat (kode 1476).
Frem lønnskrav!
Tross meklingsresultatet, er det viktig at våre medlemmer bruker muligheten til å fremme lønnskrav i de lokale forhandlingene. Så oppfordringen fra Juristforbundets sentrale forhandlere er klar – frem lønnskrav!