Statsoppgjøret: - Krever mer kjøpekraft for våre medlemmer
Tirsdag startet lønnsforhandlingene i staten. I år er det hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om både økonomisk ramme og lønns- og arbeidsvilkårene i tariffavtalen.
Dette blir et spennende oppgjør. Vi krever, og vi forventer, økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier Sverre Bromander, leder i Juristforbundet – Stat.
Du kan lese pressemeldingen fra Akademikerne her
Med koronapandemien som bakteppe er det en utfordrende situasjon å fremme økonomiske krav til hovedoppgjøret 2020. Svært mange arbeidstakere i offentlig sektor har jobbet hardt med å holde hjulene i gang og hatt krevende arbeidsdager. De ansatte har vist sin verdi og betydning. Våre medlemmer har klare forventninger til at lønnsoppgjøret tar høyde for dette. Frontfagets ramme landet på 1,7 % etter mekling, men Juristforbundet mener at den økonomiske rammen i statlig sektor må ligge et godt hakk høyere.
Frontfaget gir jo ofte en pekepinn på hvor også det statlige oppgjøret vil lande økonomisk, altså lønnsøkningen. Det er derfor særdeles viktig å understreke at frontfaget skal være en norm over tid, og ikke en fasit for det enkelte oppgjør. Rammen og innretning i oppgjøret i offentlig sektor forhandles av partene. Dersom oppgjørene er uten handlingsrom vil dette undergrave forhandlingene og dermed også den norske modellen.
Vi har et godt grunnlag for å kreve et godt oppgjør for våre medlemmer. Våre medlemmer har gjort en fantastisk innsats for å holde hjulene i samfunnet i gang under denne pandemien, og et stort antall av medlemmene har hatt ekstraordinært mye arbeid på grunn av pandemien. Jurister er og vil være en svært viktig ressurs i samfunnet fremover, og innehar avgjørende spesialkompetanse samfunnet ikke klarer seg uten. Det bør staten nå vise at de verdsetter, sier Bromander.
Fristen for å komme til enighet er 15. september.