Juristforbundet overtar hele Juristenes Hus
Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg og Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith
Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg og Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, har nå signert avtalen om at Juristforbundet kjøper Advokatforeningens aksjer i Juristenes Hus A.S. Avtalen ble vedtatt på Juristforbundets ekstraordinære landsmøte 4. november.
Hittil har Juristforbundet og Advokatforeningen eid 50 prosent hver av Juristenes Hus i Oslo. I løpet av et par år vil Advokatforeningen flytte ut til nye lokaler og ønsket derfor å avvikle sin eierandel. Etter forhandlinger om salgssum kom landsmøtet frem til at det ville akseptere Advokatforeningens tilbud. Kjøpet skal primært finansieres av tilgjengelige midler på Jurisforbundets ulike konti.
Utvidet mulighet for elektronisk votering
Det ekstraordinære landsmøtet 4. november vedtok også flere vedtektsendringer. Bl.a. hadde Juristforbundet – Stat og Juristforbundet – Privat foreslått en revidering av paragrafen om elektronisk votering fra 2018 som ble vedtatt:
«Voteringer i Juristforbundets ulike organer kan gjennomføres elektronisk etter retningslinjer fastsatt av Hovedstyret. Dette gjelder alle typer voteringer, herunder personvalg. De respektive organers styrer beslutter hvorvidt elektronisk votering skal benyttes. I hovedstyret og på landsmøtet er det ikke adgang til å benytte elektroniske votering.»
Tilknytning til flere medlemsforeninger
Seksjon Privat ønsket også muligheten for at medlemmene kunne være tilsluttet mer enn én medlemsforening. Sammen med seksjon Stat hadde de fremmet et revidert forslag som ble vedtatt:
«Samtlige medlemmer av Norges Juristforbund skal tilhøre én seksjon. For yrkesaktive medlemmer tas det utgangspunkt i hovedarbeidsforholdet ved innplassering.
Under en seksjon innplasseres medlemmene i en eller flere medlemsforeninger. Dersom medlemmet tilsluttes flere foreninger må medlemmet velge en av disse som sin primærforening, med mindre seksjonens vedtekter sier noe annet. Der styrkeforhold internt i Norges Juristforbund avgjøres av medlemsforeningenes medlemstall telles kun medlemskap i primærforeningen.»
Landsmøtet åpnet også for at seksjonene kan holde sine årsmøter etter det ordinære landsmøtet, som skal avholdes i perioden 1. september – 30. november hvert annet år.
Utredning av ressurser til politisk arbeid
De to største seksjonene foreslo også nedsettelse av en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge hvilke behov og forventninger seksjonene har til sekretariatet når forbundet arbeider politisk. Forslaget ble vedtatt:
«Frem til Landsmøte 2020 skal en partssammensatt arbeidsgruppe kartlegge hvilke behov og forventninger seksjonene har til sekretariatet når forbundet arbeider politisk. Arbeidsgruppen skal legge frem forslag til hvordan forbundet kan utvikles, og hvilke forventninger ulike organisasjonsledd kan ha til bistand som understøtter politisk aktivitet på ulike nivåer.
Arbeidsgruppen skal bestå av generalsekretæren og ansattrepresentant i hovedstyret, to representanter fra JF-P, to representanter fra JF-S og en representant fra de øvrige seksjonene. Seksjonene oppnevner egne representanter, og vararepresentanter. Sekretariatet skal ivareta sekretærfunksjonene.
Arbeidsgruppen bør gjennomføre minst ett heldagsmøte, og skal levere sin rapport innen 30. juni 2020. Kostnader til frikjøp for deltakelse i arbeidsgruppemøter belastes forbundet sentralt.»
Det ekstraordinære landsmøtet vedtok også å vedtektsfeste ordningen med seksjonskontakter: «Hver seksjon har en ansatt fra sekretariatet som seksjonskontakt. Seksjonskontakten skal primært stå til disposisjon for seksjonsstyret. Seksjonskontakt utpekes av generalsekretær i samråd med det enkelte seksjonsstyret.»