Digitaliseringen av NAV krever mer juridisk kompetanse

Publisert 02.10.2019

Håvard Holm, president i Juristforbundet

– Det høye tempoet vi har på digitalisering stiller store krav til juridisk kompetanse, sier Haakon Hertzberg, assisterende kunnskapsdirektør i NAV, til etatens interne nettmagasin MEMU. Juristforbundets president Håvard Holm kunne ikke vært mer enig.

NAV er blant de offentlige etatene hvor digitaliseringen har kommet lengst. Hertzberg har jobbet i NAV i 20 år og mener juristene i etaten aldri har stått overfor så krevende oppgaver som nå.

Uavklarte juridiske problemstillinger

– Digitaliseringen bringer fram viktige og uavklarte juridiske problemstillinger. Vi forvalter ekstremt mye tillit, og folk skal være trygge på at de får det de har rett til, og at opplysningene vi sitter med, ikke blir misbrukt, sier han til MEMU.

Han peker på tre områder juristene må ta særlig stilling til i digitaliseringsarbeidet:

– Det ene er å endre regelverk som hindrer digitalisering. Det er en viktig jobb, og her er vi godt i gang. Det andre er å avklare hvor langt vi kan gå i å la maskinene foreta automatiske beslutninger. Det tredje er å diskutere om NAV skal gjøre oppgaver som teknisk sett er mulig, men som ikke følger av dagens lover og regler.

– De to siste har både politiske og etiske sider, påpeker Hertzberg.

Les intervjuet med Hertzberg i MEMU

Les intervju med Hertzberg om digitaliseringen av NAV i Juristen

Må ha grunnleggende rettssikkerhet

– Digitalisering har medført og vil fortsatt medføre en betydelig effektivisering av offentlig sektor. Det er en utvikling vi alle i utgangspunktet bør ønske velkommen. En forutsetning for digitalisering og innføring av kunstig intelligens er imidlertid at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt, sier Juristforbundets president Håvard Holm i en kommentar.

– Dette oppnås – forenklet sagt – ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverk, ikke omvendt.

Han mener juristene, i tillegg til å jobbe for et tydelig lovverk, må sørge for at vi har kompetanse til å bruke digitalisering og kunstig intelligens som beslutningsstøtte.

– I en medlemsundersøkelse Juristforbundet nylig har gjennomført, svarer våre medlemmer at digitalisering og kunstig intelligens vil gjøre avgjørelsene bedre. Det vil bli mindre diskriminering, og beslutningsprosessene vil bli raskere og mindre kostbare, forteller Holm.

I samme medlemsundersøkelse sier 71,3 prosent av medlemmene at de ønsker at Juristforbundet skal bidra til at juristenes kompetanse skal utvikles, slik at de kan ta i bruk ny teknologi i stedet for å bli «utkonkurrert» av den.

Les intervju med Holm om digitalisering av offentlig forvaltning i Juristen