– Revidert nasjonalbudsjett må sikre fremtidens samfunn

Publisert 12.05.2020 av Håvard Holm, president i Juristforbundet

Koronaepidemien har påvirket alt fra våre små dagligdagse gjøremål til effektene vi som samfunn vil merke i lang tid framover. Da er det både riktig og viktig at det reviderte nasjonalbudsjettet, som ble lagt fram i dag, inneholdt store endringer tilpasset en ny hverdag. Juristforbundet er fornøyd med store deler av budsjettforslaget, men savner noen svært viktige satsinger.

Permitteringsperioden utvides

En av koronakonsekvensene er den kraftige økningen i arbeidsledigheten. Siden 12. mars har over 430 000 personer søkt om dagpenger, hvorav nesten 90 prosent skyldes permitteringer. Flere av dagpengemottakerne nærmer seg nå maksgrensen for mottak av ytelsen, som er på 52 eller 104 uker, avhengig av dagpengegrunnlaget. 

Ett av tiltakene regjeringen foreslår er å forlenge perioden med fritak fra arbeidsgivers lønnsplikt under permittering med tilsvarende forlengelse av dagpengeperioden for permitterte. Opprinnelig var tiltaket tenkt å vare ut juni, dagens forslag er ut oktober. 

– Juristforbundet støtter en slik utvidelse. Det er helt nødvendig for å sikre folks inntekt og forhindre oppsigelser, kommenterer Håvard Holm, president i Juristforbundet. 

Ikke nok til domstolene

Regjeringen har vedtatt en midlertidig forskrift med hjemmel i koronaloven som muliggjør en forsvarlig og trygg saksavvikling i rettsvesenet. Forskriften åpner for økt bruk av fjernmøter og fjernavhør. 

– Det er gledelig at regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner til teknisk utstyr, slik at flere domstoler kan avvikle elektroniske rettsmøter uten av samtlige deltakere er til stede i rettssalen, mener Holm.

Han mener regjeringens forslag om midler til å digitalisere er etterlengtet, men det er ikke nok. For å kunne behandle etterslepet som følge av koronakrisen, trenger domstolene 45 ekstra dommerårsverk, samt innleide eksterne lokaler. Dette beløper seg ifølge Domstoladministrasjonen til anslagsvis 200 millioner kroner over en periode på tre år. 

– Det er svært bekymringsfullt dersom domstolene ikke gis midler til å dekke de ekstra kostnader koronatiltakene medfører, og til å nedarbeide de restanser som er oppstått, sier Holm.

Lønnstilskudd og studier 

– Permitteringer kan passivisere. Derfor er det viktig at regjeringen ser på alternativer til permitteringer, som for eksempel lønnstilskudd til bedrifter slik at de ikke presses til oppsigelser, men fortsetter å holde hjulene i gang, hevder Juristforbundets president. 

– Viktig er det også at permitterte og oppsagte får mulighet til å studere, slik at vi opprettholder og øker kompetansen som skal drifte Norge fremover. 

Økt press på Nav

Situasjonen på arbeidsmarkedet er ekstraordinær. Presset på Nav har aldri vært større. Juristforbundets medlemmer i etaten jobber på spreng sammen med kollegene i Nav for å få unna de rekordmange søknadene som har kommet inn. I tillegg må Nav tilpasse sine digitale systemer og saksbehandlingen til de nye lovene og rettighetene Stortinget har vedtatt. 

– Da er det positivt at regjeringen vil tilføre 700 millioner ekstra for å ta unna den økte arbeidsmengden som følge av koronakrisen. De kommer i tillegg til de allerede 200 millionene som ble vedtatt før påske, sier Håvard Holm.