Oppskriften på fremtidens påtalemyndighet

Publisert 06.03.2017 av Curt A. Lier, president i Juristforbundet
Curt A. Lier
Curt A. Lier
Politiet er inne i en tid med endring og utvikling. Politireformen, politianalysen og etterforskningsløftet er eksempler på at norsk politi nå setter alle ressurser inn på å endre seg til det bedre.

Hvis man ønsker å forbedre kvaliteten i straffesaksbehandlingen, er man imidlertid avhengig av at også påtalemyndigheten er med på denne utviklingen.

Dette er årsaken til at Juristforbundet og medlemsforeningen Politijuristene stilte seg uforstående til hvordan det var mulig å gjennomføre en politianalyse, uten samtidig å se på organiseringen av påtalemyndigheten. Vi arbeidet for å sette i gang en påtaleanalyse, og til slutt fikk vi gjennomslag for dette.

Forslag til forbedringer

Nå foreligger påtaleanalysen, og den var verdt å vente på. Påtaleanalyseutvalget har gjennomgått påtalemyndighetens rolle, organisering og forhold til politiet, og analysen inneholder en rekke forslag til forbedringer.

Vi er ikke minst fornøyd med at utvalget har foreslått å legge mer ansvar til Riksadvokaten og styrke dette embetet. Forslaget om å tilføre embetet 14 stillinger er imidlertid altfor puslete og vil ikke være tilstrekkelig hvis Riksadvokaten skal fylle den rollen som utvalget legger opp til. Et mer realistisk anslag vil være å tilføre 30-35 stillinger. Dette er ingen stor kostnad for samfunnet, sammenlignet med hvilken samfunnsmessig gevinst man ville få ut av økningen.

Objektiv og uavhengig

Etterforsking skal aldri være en tilfeldig innsamling av fakta, men en påtalemessig styrt virksomhet. Det er viktig at dette er strengt regulert, for etterforsking kan representere svært inngripende maktbruk overfor borgerne. Årsaken til at denne maktbruken er fordelt mellom politi, påtalemyndighet og domstolene, er nettopp faren for at den kan misbrukes hvis den kun er på én hånd.

Påtalemyndigheten skal være objektiv og til dels uavhengig av politiet. Dette må sikres selv om påtalemyndighetens nederste nivå er en del av politiet. Det er derfor viktig at den er organisert på en måte som gjør den i stand til å ivareta sitt ansvar som faglig ledelse av etterforskingen. Alle ledd i påtalemyndigheten må ha tilstrekkelig kompetanse. Den må også ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta den rolle og det ansvar som straffeprosessloven forutsetter.

Har lagt forholdene til rette

Påtaleanalyseutvalget har tatt oppgaven sin på alvor. Det har kommet med en NOU som inneholder en rekke forslag som vil forbedre påtalemyndigheten. Det er imidlertid en utfordring at gjennomføringen av både politireformen og etterforskingsløftet er i full gang. Det haster derfor med å få behandlet NOUen fra utvalget og komme i gang med å styrke påtalemyndigheten i alle ledd.

Politiet og påtalemyndigheten er uløselig knyttet sammen, og det gir liten mening å arbeide med utvikling i en av disse etatene, uten å se det i sammenheng med den andre. Utvalget har lagt forholdene til rette for et bedre politi og en bedre påtalemyndighet. Nå blir det spennende å se om det finnes politisk vilje og evne til å sørge for at dette blir resultatet.