Forslag til nye varslingsregler i riktig retning

Varsling er etter vår mening et element i ytringsfriheten. Det skal bidra til at feil på arbeidsplassen rettes opp og at arbeidstakere beskyttes mot maktmisbruk. Forslagene vil neppe i seg selv rette opp alle utfordringene det innebærer å varsle om kritikkverdige forhold, men de kan ses på som små, men viktige skritt i riktig retning.

For høy grense

I proposisjonen er det foreslått at det skal være obligatorisk å ha varslingsrutiner på arbeidsplasser med minst 10 ansatte. Vi er enige i at man som hovedregel skal ha varslingsrutiner på norske arbeidsplasser. Vi er videre enig i at det antageligvis er behov for en nedre grense for hvor mange ansatte det skal være på en arbeidsplass før det stilles krav om formelle varslingsrutiner, men vi mener at den foreslåtte grensen på 10 ansatte er for høy. Vi tror det kan være behov for å varsle på arbeidsplasser med færre ansatte enn dette og at grensen derfor bør settes lavere. Vi har forslått at den settes ved fem ansatte.

Det er videre foreslått at varslingsreglene samles i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven, ikke spredt rundt i loven som i dag. Dette tror vi er en god idé. Rettsikkerhet ved varsling er viktig, for varsler og for den det blir varslet på. Klare og tydelige regler er en forutsetning for god håndtering av varslingssaker. En samling av reglene i ett kapittel bidrar til at reglene blir lettere tilgjengelig. Det kan bidra til en bedre håndtering av varslingssakene. Det kan også bidra til en bevisstgjøring om at varsling er et eget rettsinstitutt.

Et annet forslag sier at innleide arbeidstakere skal omfattes av reglene som gir beskyttelse av varslere i arbeidsmiljøloven. Dette er en spesielt sårbar og utsatt gruppe, så det er vanskelig å se hvorfor de ikke skulle omfattes. Vi støtter derfor også dette forslaget.

Legge til rette for anonym varsling

Stortingsproposisjonen foreslår å beskytte varsleres ID ved varsling til offentlig myndighet. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på hvordan varslere utsettes for represalier og mer uformelle «straffetiltak» i forbindelse med og i etterkant av en varslingssak. Det er derfor åpenbart et behov for å legge til rette for anonym varsling, der det er behov for og ønske om det. I Juristforbundet har vi sett tilfeller av at varslere bli sykmeldte eller avslutter sitt arbeidsforhold. De som velger å stå i det, kan oppleve å gå glipp av lønns-, og karriereutvikling, bli sosialt utfrosset eller bli fratatt f.eks. ansvar, fullmakter og arbeidsoppgaver. Det er i det hele tatt så krevende å varsle om kritikkverdige og/eller straffbare forhold, at vi i den enkelte sak finner det vanskelig å anbefale våre medlemmer å ta på seg rollen som varsler.

Store konsekvenser

Det er likevel grunn til komme med en liten advarsel når det gjelder retten til å varsle anonymt. I saker hvor varslingen dreier seg om dårlig og/eller skadelig ledelse, er det ikke nødvendigvis slik at styrkeforholdet mellom den som varsler og den det blir varslet på er så skjevt som i de fleste andre tilfeller. Enkelte ledere kan oppleve å bli varslet på, uten å få vite hvem som har varslet, nøyaktig hva vedkommende skal ha gjort galt og i hvilken sammenheng. Vedkommende vil nok føle seg ganske sårbar, og konsekvensene kan være store.

Som jurister kan vi ikke bare tenke på beskyttelse av den som varsler; vi må også være opptatt av kontradiksjon. Dette betyr at der et varsel retter seg mot en enkeltperson, må det gis anledning til å sette seg inn i hva kritikken går ut på og deretter å få anledning til å svare på anklagene. Det bør foretas en konkret avveining mellom hensynet til den som varsler og den det blir varslet på. Dette er ikke enkelt, men alternativet kan i realiteten innebære rene «Kafka-prosessen», og det er ingen tjent med.