Digitalt grenseforsvar – Glem ikke jussen

Publisert 02.02.2017 av Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund
Curt A. Lier
Visste du at meldingene dine i Whatsapp og publiseringene dine på Snapchat og Facebook som oftest går via en server i utlandet? Din personlige kommunikasjon krysser dermed Norges grenser. Det betyr at den vil kunne fanges opp av det foreslåtte digitale grenseforsvaret.

I februar 2016 oppnevnte Forsvarsdepartementet et utvalg (Lysne II-utvalget) for å utrede sentrale problemstillinger knyttet til Etterretningstjenestens mulige tilgang til digitale datastrømmer som krysser Norges grenser. Utvalget avga sin rapport Digitalt grenseforsvar (DGF) i august i fjor. Svarfristen for den offentlige høringen har akkurat gått ut. 

Norge har i global sammenheng en høy grad av digitalisering, både i offentlig og privat sektor. Likevel har regjeringen ambisjoner om ytterligere økt digitalisering av offentlig sektor i kommunikasjon med befolkningen. 

Nettopp derfor er det viktig at vi følger med i debatten. I hvilken utstrekning skal E-tjenesten kunne overvåke våre digitale datastrømmer? 

Klare kriterier

E-tjenestens oppdrag er å drive utenlandsetterretning, jf. E-tjenesteloven § 3. Overvåkning av egne borgere er ikke dekket av denne paragrafen. 
En eventuell lovregulering av E-tjenestens mulig tilgang til digitale datastrømmer må oppnå nødvendig tillit i befolkningen. 

For å unngå formålsglidning er det vesentlig at lovteksten gir så klare kriterier som mulig for innsamling og bruk av data gjennom det digitale grenseforsvaret. For Juristforbundet er det derfor viktig at Grunnloven, rettssikkerhet og våre internasjonale forpliktelser på personvernområdet tas med i betraktningen når et lovforslag skal utarbeides. 

Domstolenes uavhengighet

En annen juridisk utfordring er kontrollen med E-tjenestens drift av et mulig digitalt grenseforsvar. Rapporten fra Lysne II utvalget foreslår å opprette både en egen DGF-domstol og et DGF-tilsyn, begge lokalisert sammen med E tjenesten. Dette er ikke nødvendigvis en god løsning.

I Norge er vi privilegerte. Vi har uavhengige domstoler som nyter stor tillit i befolkningen. Juristforbundet er opptatt av å sikre at dette opprettholdes. Derfor bør en domstolkontroll med digitalt grenseforsvar lokaliseres utenfor E-tjenestens lokaler. 

Oppfordrer til bred og grundig debatt

Vi er også bekymret for en eventuell nedkjølingseffekt, en reduksjon av vår digitale kommunikasjon. Hvordan vil slik kommunikasjon påvirkes dersom vi opplever å være under kontinuerlig overvåkning? Hvordan vil advokaten kommunisere med klienten, og hvordan vil du som pasient kommunisere med din lege i det digitale rom? 

Juristforbundet har valgt å avstå fra å mene noe om de konkrete forslagene i rapporten. Vi stiller imidlertid spørsmål knyttet til de juridiske problemstillingene som følger av rapporten. Dessuten vil vi oppfordre til en bred og grundig debatt om digitalt grenseforsvar.