Juristene vil bruke teknologien, men mangler verktøyene

Regjeringen har satt et ambisiøst mål: Innen 2030 skal alle statlige virksomheter ta i bruk kunstig intelligens. Juristforbundets nye undersøkelse blant jurister i staten viser at utviklingen er i gang, men også at den skjer ujevnt, usystematisk og med store forskjeller mellom virksomhetene.

Fra eksperimentering til faktisk bruk

Undersøkelsen viser at KI-bruken øker. Seks prosent oppgir nå at virksomheten «i stor grad» har tatt i bruk KI, noe som er en tredobling siden forrige måling. Halvparten svarer at virksomheten bruker KI «i noen grad».

61 prosent bruker nå KI i arbeidshverdagen, og 13 prosent sier at det er blitt en integrert del av oppgaveløsningen. KI brukes særlig til juridiske analyser, oppsummering av rettskilder, tekstforbedringer og saksbehandling.

Likevel er det store forskjeller på hvor langt virksomhetene har kommet. Mange beskriver en situasjon der ansatte tester løsninger på egen hånd, uten tilstrekkelig støtte, opplæring eller tilgang til gode systemer.

Hyllevare er ikke nok

Et av de viktigste funnene i undersøkelsen er hvor få som faktisk har tilgang til spesialutviklede juridiske KI-verktøy. Her er forskjellene store.

Blant juristene i Skatteetaten oppgir 86 prosent at de bruker egne KI-verktøy utenom standard hyllevare. Hos politijuristene er det kun 12 prosent som oppgir det samme. Det er også lave tall hos juristene i NAV.

Det finnes allerede en rekke KI-verktøy utviklet spesielt for jurister og advokater. Likevel er det altså få statlige jurister som har tilgang til slike løsninger.

Opplæring uten tilstrekkelig innhold

Undersøkelsen viser også at opplæringen ikke holder tritt med utviklingen.

56 prosent har fått tilbud om opplæring eller veiledning i bruk av KI – en betydelig økning fra året før. Men bare 13 prosent mener opplæringen faktisk har vært tilstrekkelig. Mange opplever at den verken er systematisk eller tilpasset arbeidsoppgavene deres.

Det er en kjent utfordring i digitaliseringsprosjekter: Teknologien innføres raskere enn kompetansen bygges.

Flere av fritekstsvarene peker på nettopp dette. Medlemmer beskriver usikkerhet rundt hvilke verktøy som kan brukes, hvilke data som kan deles og hvordan KI-resultater skal kvalitetssikres. Andre etterlyser tydeligere strategier og mer praktisk opplæring knyttet til konkrete juridiske arbeidsoppgaver.

Når publikum også bruker KI

Et annet interessant funn er at KI ikke bare endrer hvordan staten jobber, men også hvordan publikum møter staten.

Over halvparten av respondentene har opplevd at publikum bruker KI i sine henvendelser til det offentlige. Én av tre opplever dette stort sett som negativt.

Mange beskriver lange og omfattende KI-genererte tekster med generelle juridiske argumenter og standardiserte krav. Selv når innholdet er irrelevant eller juridisk svakt, må det behandles seriøst.

Lite KI-frykt

Juristene selv er langt mer positive til KI enn kanskje mange hadde forventet. De fleste frykter ikke at teknologien skal gjøre dem overflødige. 68 prosent mener de blir mer effektive av å bruke teknologien.

Men undersøkelsen viser samtidig at mange ser behovet for ny kompetanse og tilgang på KI-verktøy spesialtilpasset dem som jurister.

Se hele undersøkelsen