Pensjonsutvalget: Foreslår å øke aldersgrensene i pensjonssystemet

Pensjonsreformen innebar blant annet at det ble innført levealdersjustering av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjon. Samtidig ble insentivene til å stå i arbeid styrket. Pensjonsutvalget mener at disse tiltakene var nødvendig for å redusere utgiftsveksten i folketrygden og bedre bærekraften i offentlige finanser. Behovet for en reform er etter utvalgets syn ikke er mindre nå enn da reformen ble vedtatt, snarere tvert imot.

Utvalget mener videre at pensjonsreformen ser ut til å virke etter hensikten. Reformen har dempet utgiftsveksten og arbeidsinsentivene er forbedret. Utvalget mener derfor at hovedelementene i pensjonsreformen må ligge fast.

Utvalget mener imidlertid det er behov for å justere pensjonssystemet for å styrke den sosiale bærekraften. Tre sentrale forslag er at:

• Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes
• Minsteytelsene i pensjonssystemet bør følge den generelle velstandsutviklingen
• Uføre bør sikres en rimelig alderspensjon

Flere av utvalgets tilrådinger i rapporten er betinget av at det følges med på utviklingen over tid, og jevnlig vurderes om det er behov for å justere kursen. Utvalget mener det kan være hensiktsmessig med jevnlige, brede evalueringer av pensjons­reformen og det nye pensjons­systemet, for eksempel hvert tiende år.

Økte aldersgrenser

Utvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes i takt med økningen i levealderen i befolkningen. Det foreslås at økningen skal skje gradvis fra og med 1964-kullet. Utvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet skal knyttes til en «normert pensjoneringsalder». Den normerte pensjoneringsalderen skal tilsvare aldersgrensen for når folketrygdens alderspensjon tidligst kan tas ut uten betingelser, og der flere ytelser som dagpenger, uføretrygd, avklaringspenger og sykepenger opphører. I dag er denne aldersgrensen 67 år.

De øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet, som nedre aldersgrense for når det er tillatt å starte uttaket av alderspensjon (i dag 62 år) og øvre aldersgrense for opptjening av alderspensjonsrettigheter (i dag 75 år), samt øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, foreslås å øke i takt med den normerte pensjoneringsalderen.

Figur 1 viser utvalgets anslag på hvordan henholdsvis den nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon og aldersgrensen der alle har rett til alderspensjon (fritt uttak), som i dag er 62 år og 67 år, vil bli justert for ulike årskull med utvalgets forslag. Det framgår av figuren at aldersgrensene med utvalgets forslag vil øke med om lag ett år per tiår.  

Utvalget mener at det bør vurderes særskilt om dagens nedre aldersgrense på 62 år bør øke raskere enn de andre aldersgrensene for å redusere avstanden mellom nedre aldersgrense og den normerte pensjoneringsalderen.

Kilde: NOU 2022: 7

Utvalgets begrunnelse for å øke aldersgrensene er i første rekke at det mener at dette vil påvirke pensjoneringsnormene, dvs. den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon. Lengre yrkeskarrierer vil både øke verdi­skapingen og skatteinntektene, og på den måten styrke den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet, og det vil bety høyere pensjoner til fremtidens pensjonister.

Aldersgrensene i tjenestepensjonsordninger, AFP-ordninger og individuelle pensjonsordninger er tilpasset dagens aldersgrenser i folketrygden. Utvalget mener at tilsvarende aldersgrenser i slike ordninger bør økes dersom aldersgrensene i folketrygden økes, men har ikke vurdert hvordan dette eventuelt bør gjøres. Det er særlig eventuelle endringer av normert pensjonsalder for uførepensjon og ordninger der forsikringsselskapene skal dekke opptjening av alderspensjon for uføre, eksempelvis innskuddsfritak i innskuddspensjonsordninger, som bør vurderes nærmere.  

Minsteytelsene

Personer med liten eller ingen pensjonsopptjening er sikret en minsteytelse fra folketrygdens alderspensjon fra aldersgrensen for fritt uttak av pensjon, i dag 67 år. Utvalget har vurdert både nivået på minsteytelsene og hvordan minsteytelsene bør reguleres fremover.

Etter pensjonsreformen har minsteytelsene blitt regulert mindre enn lønnsveksten i samfunnet. Utvalget foreslår å endre dette, slik at minsteytelsene fremover skal reguleres i takt med lønnsveksten. Dette vil sikre at minsteytelsene opprettholder sin verdi sammenliknet med gjennomsnittslønnene over tid. Samtidig foreslår utvalgets flertall at minsteytelser under utbetaling skal reguleres på samme måte som andre alderspensjoner under utbetaling, det vil si med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Det er altså startnivået på minsteytelsene utvalget foreslår at skal lønnsreguleres.

Utvalget tilrår ikke en generell økning av minsteytelsene i pensjonssystemet fra dagens nivå.

Alderspensjon til uføre

Uføre får i dag opptjening av alderspensjon til 62 år i opptjeningsmodellen som ble innført med pensjonsreformen. De går over fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Utvalget mener levealdersjusteringen av pensjonene etter hvert vil gi for lave pensjonsnivåer for uføre, og at denne modellen derfor må endres for å sikre at uføre i framtiden får en rimelig alderspensjon.

Utvalgets flertall mener at prinsippet bør være at uføres gjennom­snittlige pensjonsnivå stabiliseres i forhold til sammenliknbare arbeidsføres gjennomsnittlige pensjonsnivå. Dette innebærer at uføres alderspensjoner bør vurderes ut fra når de som ikke er uføre (de arbeidsføre) slutter å jobbe. Nivået på de arbeidsføres alderspensjon vil avhenge av hvor lenge disse står i jobb. Jo lengre de står, jo mer vil de kompensere for levealdersjusteringene, og jo høyere alderspensjoner vil de dermed få. 

Siden det er usikkert hvor lenge arbeidsføre kommer til å stå i jobb i framtiden, mener flertallet i utvalget mener at inntil det foreligger mer erfaring med hvordan arbeidsføre faktisk tilpasser seg, bør ikke de uføre skjermes fullt ut for levealdersjusteringen. Flertallet foreslår at øvre opptjeningsalder økes fra 62 år til 65 år for alle uføre i ny opptjeningsmodell og at uføre født i 1964 og senere skal skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering. Dette vil øke alderspensjonen til alle uføre som er født i 1954 eller senere.

Et mindretall i utvalget mener at uføre må tjene opp alderspensjon fram til de er 67 år/normert pensjoneringsalder, og at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon følger økningen i den normerte pensjoneringsalderen. Dette forslaget vil innebære at uføre skjermes fullt ut for virkningen av levealdersjustering.