Hvordan får du oversikt over hva du får?

Marte Kirkerud nærmer seg 50 år, og hun har begynt å tenke på hva hun skal gjøre når hun ikke lenger skal jobbe. Marte har mange ideer om ting hun har lyst til å gjøre når hun blir pensjonist, men vil hun ha god nok økonomi til å realisere ideene sine?

Marte jobber i dag i et privat foretak, og har tidligere hatt flere ulike jobber, både i privat og offentlig sektor. Hun vet at hun har minst fem ulike potensielle kilder til inntekt som alderspensjonist:

• Pensjon fra folketrygden
• Tjenestepensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere
• Avtalefestet pensjon (AFP)
• Egen pensjonssparing med særskilte skatteregler (IPS, IPA, livrente og kapitalforsikring)
• Annen sparing/investering: aksjefond, rentefond, bankinnskudd, etc. 

Marte har rimelig god kontroll på hvor mye hun har klart å sette til side i banken og annen sparing. Når det gjelder pensjon er hun imidlertid mer usikker. Hvilke pensjonsytelser vil hun få? Hvor vil hun få disse ytelsene fra? Og kanskje viktigst, hvor mye vil hun få i pensjon samlet sett?

Det første Marte gjør er å kontakte sin nåværende arbeidsgiver for å få mer informasjon om pensjonsordningen hun er omfattet av i dagens jobb. Hun får beskjed om å logge seg på nettsiden til forsikringsselskapet som har ordningen via en bedriftsportal. Her finner hun ut at hun har en innskuddspensjonsordning der det hvert år gis et innskudd som tilsvarer 5 prosent av lønn for lønn over grunnbeløpet i folketrygden (p.t. kr  111 477). Arbeidsgiver er dessuten tilsluttet den private AFP-ordningen, slik at Marte vil få AFP dersom hun tilfredsstiller alle kvalifikasjonskravene for slik pensjon når hun blir 62 år. Men hva vil innskuddspensjonsordningen og AFP-ordningen gi henne i fremtidig pensjon?

Fra en kollega har Marte fått tips om at hun kan benytte pensjonsportalen Norsk Pensjon for å få en prognose på hva hun vil få fra tjenestepensjonsordningen til arbeidsgiver, samt hva hun har av andre pensjonsrettigheter. Norsk Pensjon sammenstiller informasjon fra de aller fleste pensjonsinnretningene i Norge. Det vil si at Marte i tillegg til pensjonsordningen hun er omfattet av i dag, også får en oversikt over andre private pensjonsordninger hun vil få pensjon fra, herunder individuelle pensjonsordninger, fripoliser, pensjonskapitalbevis og liknende. Det gis informasjon om hvilken pensjonsinnretning som har de forskjellige pensjonsordningene.

Norsk Pensjon samarbeider også med NAV, slik at Marte også får beregnet forventet alderspensjon fra folketrygden og forventet AFP-ytelse ved å trykke på knappen «Beregn din pensjon». I tillegg er det mulig å få prognoseberegninger som viser forventet pensjon fra ulike uttakstidspunkt.

Norsk Pensjon viser imidlertid ikke opptjente pensjoner fra offentlig sektor. Siden Marte har jobbet her, får hun derfor ikke en fullstendig oversikt over forventet fremtidig pensjon. Det fremkommer imidlertid om hun har rettigheter i Statens pensjonskasse eller KLP.

Det finnes også en enkelte private foretak med egen pensjonskasse som ikke leverer informasjon til Norsk Pensjon. En oversikt over hvilke pensjonsinnretninger (livselskaper og pensjonskasser) som leverer informasjon til portalen finnes på Norsk Pensjons hjemmesider. 

Marte ønsker å få mer detaljert informasjon om opptjeningen hun har i folketrygden enn hun får hos Norsk Pensjon. Hun logger seg derfor inn i NAVs pensjonsportal, Din Pensjon.  I denne portalen får Marte en oversikt over all pensjonsopptjening hun har hatt i folketrygden hvert år siden hun begynte å jobbe. Hun har også her mulighet til å få en prognose på forventet pensjon fra folketrygden og ulike private tjenestepensjonsordninger (leveres fra Norsk Pensjon), og det er mulig å simulere hva pensjonen blir med ulike antagelser om uttakstidspunkt og uttaksgrad. 

NAVs Din Pensjon samarbeider også med de to største leverandørene av offentlig tjenestepensjon, KLP og Statens pensjonskasse (SPK), så i denne portalen får Marte også et estimat på hva hun kan forvente å få i pensjon fra disse ordningene. For å få nærmere informasjon om opptjeningen disse estimatene bygger på må Marte logge seg inn i «mine sider» på henholdsvis KLPs og SPKs hjemmesider.

Fra sin tid i offentlig sektor vet Marte at for å kunne beregne offentlig tjenestepensjon korrekt, skal all opptjeningstid i det offentlige ses i sammenheng. Det vil si de som har opptjening også i andre offentlige tjenestepensjonsordninger enn KLP og SPK, ikke vil få et korrekt anslag på offentlig tjenestepensjon verken i NAVs Din Pensjon, eller i portalene til SPK og KLP.

Dette gjelder blant annet for Marte, som har jobbet noen år i Oslo kommune. For at Marte skal få oversikt over hva hun kan få i pensjon når hun også tar hensyn til denne opptjeningen, må Marte derfor kontakte Oslo kommunes pensjonsleverandør, Oslo Pensjonsforsikring (OPF). OPF har ikke en nettløsning der hun kan logge seg inn for å få et anslag på fremtidig pensjon, så Marte må sende en skriftlig forespørsel til OFP om en serviceberegning, og hun vil da få tilsendt denne beregningen fra OPF etter noen dager.

Det samme måtte Marte ha gjort dersom hun hadde jobbet for en annen offentlig arbeidsgiver som ikke har pensjonsordningen i KLP eller SPK.