Bedre regulering av fripolisene i fremtiden?

Publisert 11.03.2020

Fripolisene får ikke regulering. Det betyr realverdien av fripolisen går ned år for år, ettersom priser og lønninger vokser. Nå har Finansdepartementet sendt ut på høring noen forslag som kanskje kan hjelpe. Eller kanskje ikke.

De fleste som har vært hos en arbeidsgiver i privat sektor med ytelsespensjon har fått en fripolise. Fripolisen er en ferdig betalt pensjonsforsikring som garanterer en pensjon av en bestemt størrelse. Det er de som enten har sluttet hos arbeidsgiveren, eller som har vært ansatt hos en arbeidsgiver som har gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon eller hybridpensjon, som har fått en fripolise.

Det er tillatt å flytte alderspensjonen fripolisen over i en avtale uten avkastningsgaranti, men med eget investeringsvalg. Denne muligheten er ikke drøftet her. 

Hvorfor fripolisene ikke får regulering

Da arbeidsgiver betalte premie for ytelsespensjonsordningen var denne premien på en måte rabattert, ved at det var tatt hensyn til avkastning i fremtiden. Da ble premien lavere enn den ellers ville blitt. I tabellen under er det vist eksempler på hvordan forskjellige antagelser om rente/avkastning i løpet av ett år kan gi forskjellig behov for innbetaling for at kapitalen i slutten av året skal være av en viss størrelse.

 

Innskudd kapital ved begynnelsen av året i kr

Rente

Kapital ved slutten av året i kr

             9 615

4 %

           10 000

             9 709

3 %

           10 000

             9 804

2 %

           10 000

 

For å få 10 000 kr i slutten av året renten minst være den forutsatte renten.

Tilsvarende er det for fripolisene. Mange fripoliser har en rentegaranti på 4 prosent. De fleste har imidlertid en lavere gjennomsnittlig rentegaranti, siden premien kan ha vært betalt ut fra forskjellige rentegarantier forskjellige år. Før 2004 ble alle premier beregnet med en rente på 4 prosent. Fra og med 2015 blir alle premier beregnet med en rente på 2 prosent.

Fripolisene kan ikke reguleres før avkastningen ett år er høyere enn renten pensjonsleverandørene garanterte da premien ble betalt. Samtidig har pensjonsleverandørene fått lov til å ta en del av avkastningen som overstiger den garanterte renten, først for å bygge opp avsetninger til kostnader for all fremtid, dernest for å øke pensjonskapitalen for hver fripolise for at det skal tas høyde for at folk lever lenger. Til slutt kan selskapet hvert år fastsette hvor mye av avkastningen som skal kunne gå til noe som kalles for tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetninger er en buffer mot dårlig avkastning.

Pensjonsleverandørene er forsiktige i hvordan de plasser fripolise-midlene, for de må sikre seg at de ikke går på tap. Forsiktige plasseringer gir lav forventet avkastning, men jevnere avkastning enn mer risikofylte plasseringer.

Som nevnt over ble premier betalt med en rentegaranti på 4 prosent før 2004. Det betyr at de fleste fripoliser som er under utbetaling har en rentegaranti på 4 prosent eller litt mindre. Avkastningstall for 2019 er enda ikke kjent, men for eksempel Storebrand og DNB hadde en gjennomsnittlig kapitalavkastning i 2018 på 3,2 og 3,5 prosent i 2018, mens avkastningen har vært noe over i årene før. Med en slik avkastning må du ha lavere grunnlagsrente på fripolisen enn 4 prosent for å få tildelt overskudd.

Forslag fra Finanstilsynet

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet og med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Finansdepartementet, Finanstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet, utarbeidet forslag til mulige tiltak for å sikre bedre regulering av fripoliser i fremtiden, og/eller økt fleksibilitet for kunden. Forslagene er sendt på høring, med høringsfrist 08.04.2020. Forslagene er:

  • Slå sammen tilleggsavsetninger og kursreserver til et bufferfond, og tillate at dette kan brukes på negativ avkastning
  • Annen verdivurdering av enkelte verdipapirer
  • Mulighet for mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger
  • Alternativt tillate at tilleggsavsetninger benyttes til å dekke negativ avkastning
  • Bruk av tilleggsavsetninger for pensjonister i fripoliser
  • Pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg
  • Minstegrense for utstedelse av fripolise
  • Raskere utbetaling av lave pensjonsytelser

Tilleggsavsetninger er nærmere forklart lenger ned. Kursreserver er forskjellen på bokførte verdier og markedsverdier, det vil si ikke-realisert avkastning.

Finansdepartementet har i sitt høringsbrev lagt vekt på at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i regelverket som rokker ved retten til de garanterte ytelsene eller den garanterte renten til kunden.

Noen av forslagene øker kundens valgfrihet, og vil dermed åpenbart være til fordel for kunden. Dette gjelder punkt 6 og 9 over, om at pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg, og mulig raskere utbetaling av lave pensjonsytelser.

De andre forslagene til endringer gjelder virksomhetsreglene for pensjonsleverandørene. Forslagene er først og fremst begrunnet i større mulighet for tilpasning i kapitalforvaltningen for livselskapene, som på sikt kan gi kunden bedre avkastning, og dermed bedre regulering av fripolisene. Finansdepartementet gir uttrykk for at de bare vil gjennomføre disse endringene dersom det blir tilstrekkelig godgjort at endringene er til kundenes fordel.

I høringsnotatet diskuteres det noen flere forslag, som Finanstilsynet ikke anbefaler at det arbeides videre med. Dette er forslag om å innføre mulighet for at pensjonsleverandørene skal kunne låne kunden midler fra sin egenkapital i perioder med for lav avkastning, annen overskuddsdeling mellom pensjonsleverandøren og fripolisene, samt annen minstegrense for utstedelse av fripoliser.

Tilleggsavsetninger

Mange av forslagene går på annen håndtering av tilleggsavsetninger enn i dag. Tilleggsavsetningene er som nevnt over en buffer mot dårlig avkastning. Denne bufferen kan benyttes dersom pensjonsleverandøren oppnår lavere avkastning enn den garanterte, men ikke for negativ avkastning. Pensjonsleverandøren kan hvert år avgjøre om de ønsker å sette av noe av overskuddet til kundene i tilleggsavsetninger. Det er imidlertid noen fastlagte regler for håndtering av tilleggsavsetninger:

  • Dersom en del av overskuddet settes av som tilleggsavsetninger må alle kontrakter få avsatt samme prosent
  • For kontrakter som har lavere tilleggsavsetninger enn 3,5 prosent av pensjonsmidlene kan det likevel avsettes mer i tilleggsavsetninger enn for andre kontrakter
  • Dersom tilleggsavsetningene overstiger 12 prosent av pensjonsmidlene, skal resten gå som overskudd på fripolisen
  • Ved utbetaling av fripoliser vil det hvert år frigjøres noe tilleggsavsetning, siden pensjonskapitalen blir mindre. Disse frigjorte midlene skal brukes til å øke pensjonen.

Kortfattet om de forskjellige forslagene

  1. Slå sammen tilleggsavsetninger og kursreserver til et bufferfond, og tillate at dette kan brukes på negativ avkastning

Forslaget er ganske omfattende og er ment å gi pensjonsleverandørene en veldig mye større frihetsgrad i sin kapitalforvaltning i dag, fordi de får langt lavere risiko knyttet til kapitalforvaltningen. I teorien vil pensjonsleverandørene være mer villige til å ta risiko i forvaltningen av pensjonsmidlene ved en slik løsning enn i dag. Dette vil kunne øke forventet avkastning. Om reell avkastning blir større vil avhenge både av hvordan pensjonsleverandørene faktisk innretter seg innenfor et slikt nytt regelverk, samt utviklingen i finansmarkedene.

Det vil bli opp til pensjonsleverandøren å avsette til bufferfondet, eventuelt frigjøre noe fra den for den enkelte kunde. Unntaket kan være i utbetalingsperioden, som omtales i punkt 5 under. 

  1. Annen verdivurdering av enkelte verdipapirer

Det finnes i dag en ekstra buffer i obligasjoner og/eller utlån som regnskapsføres til amortisert kost, det vil si til anskaffelseskostnaden. Muligheten for pensjonsleverandørene til å føre disse papirene til amortisert kost reduserer pensjonsleverandørenes risiko knyttet til den årlige avkastningsgarantien. Det varierer hvor mye slike buffere som finnes i de forskjellige pensjonsleverandørene.

En slik endring vil gi pensjonsleverandørene mindre fleksibilitet i sin kapitalforvaltning, men det kan være avhengig av internasjonale regler om endringen uansett må gjennomføres. 

  1. Mulighet for mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger

Dersom det foreslåtte bufferfondet ikke innføres, foreslås det at pensjonsleverandørene kan ha en større fleksibilitet i oppbyggingen av tilleggsavsetninger enn i dag. Dette kan gi en «riktigere» og bedre kundetilpasset buffer. Pensjonsleverandørene må i så fall lage retningslinjer for slik fleksibilitet.

Større fleksibilitet i oppbygging av tilleggsavsetninger vil kunne gi pensjonsleverandørene større valgfrihet i kapitalforvaltningen enn i dag, og vil dermed kunne gi noe høyere forventet avkastning.

  1. Alternativt tillate at tilleggsavsetninger benyttes til å dekke negativ avkastning

Dersom det foreslåtte bufferfondet ikke innføres, foreslås det at tilleggsavsetninger skal kunne brukes ved negativ avkastning. Dette vil gi pensjonsleverandørene større valgfrihet i kapitalforvaltningen enn i dag, og vil dermed kunne gi noe høyere forventet avkastning. 

  1. Bruk av tilleggsavsetninger for pensjonister i fripoliser

Pensjonistforbundet har foreslått en rekke muligheter for at pensjonistene skal få ut en større andel av, eventuelt alle, tilleggsavsetninger tidligere enn i dag. Finanstilsynet har forslått en nedtrapping av bufferkapital/tilleggsavsetninger etter 67 år. Forslaget vil ikke ha betydning for andre enn de fripolisene som har ganske høye tilleggsavsetninger.

Det er uklart om forslaget vil ha særlig effekt.

  1. Pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg

Det foreslås at pensjonsleverandøren skal kunne, men ikke ha en plikt til å, betale en kunde ved overgang til fripolise med investeringsvalg. Modellene for beregning av hva som må betales, skal reflektere verdien av rentegarantien som bortfaller ved en slik endring.

Forslaget vil kunne ha effekt for kunder av pensjonsleverandører som eventuelt vil tilby slik betaling. Om noen pensjonsleverandører vil tilby dette er usikkert.
 

  1. Raskere utbetaling av lave pensjonsytelser

I dag kan utbetalingen av fripoliser tilpasses slik at årlig utbetaling blir på minst 30 prosent av G. Finanstilsynet foreslår å øke grensen til 50 prosent av G, samt å gi en mulighet for å avtale kortere utbetalingstid for årlig utbetaling mellom 50 og 150 prosent av G.


Vil forslagene gi bedre regulering?

Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til om de foreslåtte endringene faktisk vil gi bedre regulering av fripolisene om de blir innført. Mye av usikkerheten er knyttet til om pensjonsleverandørene faktisk vil legge om kapitalforvaltningen dersom om regelverket endres. Det er også usikkert om endringene vil gi kundene en bedre oversikt og trygghet.

Det som virkelig kan hjelpe er en oppgang i finansmarkedene slik at avkastningen blir (mye) høyere.