Arbeidsmiljøloven med nye krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Et godt arbeidsmiljø er gjerne en avgjørende faktor når eget arbeidsforhold skal evalueres. Dersom det er utrivelige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel en utagerende leder eller sure, avvisende kollegaer, så spiller det normalt mindre rolle om en har spennende arbeidsoppgaver eller god lønn. Dårlig arbeidsforhold har også målbare følger for sykefravær og høye samfunnsmessige kostnader. Med dette som utgangspunkt ønsker regjeringen å styrke kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er forventet at fremmet lovforslag vil bli vedtatt før sommeren.    

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø  

Virksomheten har et generelt ansvar for å legge til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 4-1 flg. Når vi i rettslig sammenheng snakker om et forsvarlig arbeidsmiljø, er det tradisjonelt det fysiske arbeidsmiljøet som står i fokus, som typisk en industriarbeidsplass. Dagens arbeidsmiljø har andre utfordringer, blant annet som følge av samhandling mellom mennesker. Med dette skiftet oppstår andre utfordringer i arbeidsmiljøet, hvor det blant annet er de psykososiale utfordringene er mer fremtredende. Arbeidsmiljøtenkningen må ivareta denne utviklingen, slik at den reflekterer dagens reelle arbeidsmiljøutfordringer.   

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, kan fort spre usikkerhet, frykt og isolasjon. Dette vil kunne føre til varige, helsemessige skader for de som blir rammet, som igjen medfører økte samfunnsmessige utgifter ved sykefravær og medisinsk hjelp. Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, anslår at ca. 15 % av langtidssykefraværet skyldtes psykososiale faktorer. Virksomhetene på sin side påføres også ekstra kostnader, til for eksempel vikarer, opplæring, tilrettelegging og sykepenger. Potensialet for forbedring er derfor stort når det gjelder å oppnå helse- og velferdsgevinster, hindre forfall og bidra til at arbeidstakerne ønsker å jobbe der arbeidskraften trengs, jf. forarbeidene.    

Endringer i arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljø i utvidet forstand handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. Arbeidsmiljøloven av 1977 slo fast allerede ved etableringen at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, det såkalte «forsvarlighetskravet» både omfatter, og likestiller, fysiske og psykiske faktorer i arbeidsmiljøet, jf. Prop.94L. Til tross for dette, har det i praksis vært et sterkere søkelys på de tradisjonelle, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøutfordringene. De psykososiale utfordringene kjennetegnes ved høyt tidspress med følger for stress, uklare krav og forventninger, rollekonflikter og samarbeidsproblemer. Det kan også være trakassering, vold og trusler i et omfang som påfører arbeidstakeren psykiske plager.   

Med utgangspunkt i et partssammensatt samarbeide i regi av Arbeidstilsynet, har det blitt fremmet forslag om presiseringer med krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, jf. aml. § 4-3. Det foreslås inntatt en nytt første ledd hvor det presiseres at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd». Som en oppfølging av dette, defineres psykososiale arbeidsmiljøfaktorer til å være:   

• «uklare eller motstridene krav og forventninger til arbeidet»  

• «Emosjonelle krav og belastninger i arbeide med mennesker  

• «Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og tiden som er til rådighet»  

• «Støtte og hjelp i arbeidet»  

Disse punktene kommer i tillegg til dagens lovbestemmelse. Denne videreføres etter lovendringen. Sentrale punkter her er at loven pålegger arbeidsgiver å legge arbeidet til rette slik at arbeidstakerens integritet og verdighet ivaretas, arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, vold, trusler samt at arbeidet skal utformes slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.    

Ikke materiellrettslig endring   

I lovforarbeidet var arbeidstakersiden gjennomgående positive til lovendringene, mens arbeidsgiversiden var kritiske. Deres innsigelser gikk på at forslaget innebar en uheldig skjerping av lovens krav, og at endringene ville kunne bidra til å flytte fokus fra organisatorisk nivå til individnivå. Dette kan skape urealistiske forventninger og uklarhet med hensyn til hva som faktisk kreves av partene i et arbeidsmiljø, med muligheter for en økning i antall konflikt- og varslingssaker.   

Lovforslaget ble etter dette moderert, med den følge at de foreslåtte lovendringene ikke i seg selv vil ha materiell rettslig betydning. Samtidig vil de ivareta lovgivers intensjon om at bestemmelsene om det psykososiale arbeidsmiljøet har et tydeligere virkeområde enn gjeldende lovbestemmelse kan gi uttrykk for. Det må likevel legges til grunn at de foreslåtte lovendringene vil kunne føre til at arbeidsgiverne får et skjerpet ansvar, både mht. kompetanse og konkret følging, somopplæring av ledere. Arbeidstakerne har medvirkningsplikt innenfor arbeidsmiljøarbeidet i henhold til aml. § 2-3. Det er fra lovgivers side uttalt at det skal utarbeides forskrifter med konkrete tiltak. Det må forventes at forskriftene mer detaljert vil klargjøre parters ansvar og plikter i et arbeidsmiljø.   

Tillitsvalgte og verneombudets rolle 

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, jf. aml. kap. 6. Verneombudets rolle har blitt styrket ved lovendringer de siste årene. I tillegg har lovens kap. 7 regler om arbeidsmiljøutvalg. Utvalgets skal bestå av like mange representanter fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Normalt er både de tillitsvalgte og verneombudet med i utvalget. Utvalgets «skal virke for gjennomføringen av fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten», samt behandle spørsmål som angår arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Når loven nå utvides mht. hva som er definert inn i arbeidsmiljøbegrepet, vil dette få følger for de forholdene som skal settes på agendaen i utvalget. Juristforbundets anbefaling er at generelle utfordringer i arbeidsmiljøet legges frem for arbeidsmiljøutvalget, med en klar oppfordring til arbeidsgiver om de nevnte forholdene tas tak i og følges opp på en god måte.     

Juristforbundets rådgivning 

Som medlem i Juristforbundet, vil du mulighet til å få råd og veiledning om arbeidsmiljø og samarbeidsforhold på arbeidsplassen. Vi gir også råd og opplæring til dere som er tillitsvalgte og verneombud.