Staten kjøper flere droner. Men hvem skal behandle sakene?
Juristforbundets president Sverre Bromander. Foto: Espen Sturlason
Juristforbundet støtter regjeringens satsing på politi og teknologi, men advarer mot at flere saker avdekkes uten at kapasiteten til å følge dem opp styrkes tilsvarende.
– Flere droner og mer kunstig intelligens høres bra ut. Men folk blir ikke tryggere hvis sakene blir liggende i kø før de kommer for retten, sier Juristforbundets president Sverre Bromander.
I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen blant annet 28,3 milliarder kroner til politiet, 1,8 milliarder kroner til påtalemyndigheten i politiet og nær 3,9 milliarder kroner til domstolene. Samtidig videreføres satsingen mot ungdomskriminalitet, og regjeringen legger opp til økt bruk av teknologi og kunstig intelligens i justissektoren.
Trygghet skapes på bakken
Juristforbundet støtter satsingen på trygghet og et nødvendig digitalt løft i politiet.
– Politiet trenger moderne verktøy. Kunstig intelligens kan bidra til raskere saksbehandling, og ny teknologi kan gjøre politiet mer effektivt. Men vi må passe på at oppmerksomheten ikke blir værende i lufta. Til syvende og sist er det mennesker som skal etterforske og iretteføre sakene, ta avgjørelser og sørge for at lovene håndheves, sier Bromander.
Regjeringen foreslår også 13,4 millioner kroner til videreføring av hurtigspor for ungdomssaker og til kapasitet i konfliktråd og domstoler. Juristforbundet mener dette er et viktig tiltak, men påpeker at å styrke ett ledd uten å følge opp resten av systemet.
– Det hjelper ikke å avdekke mer kriminalitet dersom sakene bare flyttes videre til neste kø. Skal folk oppleve økt trygghet, må hele løpet fra etterforskning til rettskraftig dom fungere, sier Bromander.
– Vi må ruste oss juridisk
Juristforbundet mener kunstig intelligens kan gi bedre tjenester, raskere saksbehandling og mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
– Det er bra at staten kjøper flere droner. Men noen må fortsatt stå på bakken og gjøre jobben. Når Stortinget nå forhandler om budsjettet, håper vi de styrker både teknologien og menneskene som skal sørge for at lovene håndheves og rettighetene ivaretas, sier Bromander og legger til:
– Vi må ruste oss digitalt, men vi må også ruste oss rettslig. Rettsstaten er en del av Norges beredskap. Hvis lovene, institusjonene og den juridiske kompetansen ikke holder tritt med utviklingen, blir samfunnet mindre robust, ikke mer, avslutter Bromander.