Rettsstaten forsvares også lokalt

I sin nye bok Kampen om rettsstaten viser Graver hvordan rettslige institusjoner kan bestå formelt, samtidig som maktfordelingen og lovenes gjennomslagskraft svekkes. 

 Med utgangspunkt i eksempler fra USA, Polen og Norge diskuterte han og Gram-Knutsen hva utviklingen kan lære oss om rettsstaten her hjemme. 

Gram-Knutsen trakk blant annet linjer til norske kommuner: 

– Jeg ser det som skjer i kommunene under den samme problemstillingen, men i en mikroversjon. Det er lokalpolitikere som mener at de som demokratisk valgte kan tolke loven ut fra hva de selv mener er fornuftig. Dette til tross for at juristene i forvaltningen er klare på at loven setter grenser, sier hun.  

Rabinowitz-seminaret arrangeres årlig i Haugesund for å videreføre arven etter den jødiske humanisten, handelsmannen og samfunnskritikeren Moritz Rabinowitz. Årets tema var «Trusler mot demokratiet».

Rettsstaten behøver ikke være perfekt 

Gram-Knutsen understreker at forholdene i norske kommuner ikke kan sammenlignes direkte med angrepene på domstolene i Polen og USA. Men eksemplene viser hvor viktig det er å respektere lovens grenser.  

– Respekten for lover og institusjoner må opprettholdes også når reglene står i veien for et politisk ønsket resultat, sier hun. 

Graver er enig i dette og understreker samtidig forskjellen mellom slike enkelttilfeller og systematiske angrep på rettsstaten. 

– Jeg tror rettsstaten er ganske robust overfor slike episoder, der lover ikke etterleves eller settes til side, med mindre det skjer systematisk fra de øverste statsorganene, sier han. 

 – Rettsstaten behøver ikke være perfekt for å fylle sin funksjon som garanti for demokratiet, legger han til. 

Spillereglene undergraves innenfra 

De alvorligste angrepene kjennetegnes ifølge Graver av at makthaverne forsøker å svekke motstanden i domstolene og forvaltningen, samtidig som de gir inntrykk av å følge spillereglene. 

– De spiller på sterke følelser i befolkningen, som frykt eller sinne over ikke å bli hørt, og utnytter dette til å få aksept for å gå utenom spillereglene som er nedfelt i Grunnloven og lovgivningen, sier han. 

Må inn på pensum 

Et sentralt tema i samtalen var at befolkningen må forstå hva rettsstaten er og hvorfor den er viktig. 

– Vi jurister tar for gitt at allmennheten kjenner til begrepet «rettsstat». Det gjør den ikke nødvendigvis. Hvis folk ikke vet hva en rettsstat er, og hva den betyr for demokratiet vårt, hvordan kan vi da forvente at opinionen protesterer når den kommer under press? spør Gram-Knutsen. 

Hun mener det er tankevekkende at rettsstaten ikke har en tydeligere plass i undervisningen. 

– Graver mener kunnskap om rettsstaten må bli en del av pensum i skolen. Skal befolkningen verne om rettsstaten, må den også forstå hva den beskytter oss mot, sier hun. 

Juristene kan ikke gjemme seg 

Dommermotstanden i Polen viser hvilken betydning jurister og folkeopplysning kan ha når rettslige institusjoner utsettes for press. 

– I Polen mobiliserte dommerne og fikk gjennom folkeopplysning innbyggerne med seg. Dette er en viktig grunn til at domstolene i Polen kom vesentlig bedre ut av det autokratiske styret enn domstolene i Ungarn, sier Gram-Knutsen. 

Hun mener erfaringene også aktualiserer norske juristers ansvar: 

– Vi kan ikke gjemme oss bak lojaliteten til styresmaktene. Vi har et overordnet samfunnsansvar. Når rettsstaten utsettes for press, må vi varsle og mobilisere, avslutter Gram-Knutsen. 

 Juristforbundet støttet seminaret økonomisk og bidro til programmet med bokbadet mellom Graver og Gram-Knutsen på Rabinowitz-seminaret 20. September.