Juristforbundet gir økonomisk støtte til dem som kjemper for rettshjelp og rettssikkerhet

Juristforbundet deler hvert år ut 0,5 prosent av den samlede kontingentinntekten som et humanitært engasjement til organisasjoner eller personer som driver humanitært arbeid med fokus på rettssikkerhet. For 2026 utgjør dette 628 000 kroner.

– Rettssikkerhet handler om at mennesker får hjelp når de står alene mot et system de ikke forstår. Det handler om at en kvinne som er utsatt for vold får juridisk bistand til å anmelde saken. At en person med funksjonsnedsettelse får ivaretatt sine rettigheter og at krigsforbrytelser dokumenteres og etterforskes, sier forbundets president Sverre Bromander.

Studenter gir rettshjelp

De fleste trenger hjelp til å forstå jussen, hva de har av rettigheter og plikter, og hvordan de skal gå frem når det dukker opp et vanskelig møte med lover og regler.

– Flere rettshjelptiltak basert på stor grad av frivillighet, flere av dem bemannet av jusstudenter, gjør en fantastisk innsats med å gi gratis juridisk rådgivning. Juristforbundet har jevnlig støttet dette viktige arbeidet, noe vi også gjør i år, forklarer Bromander.

Han legger imidlertid til at Juristforbundet mener staten i større grad bør bidra økonomisk til driften av disse tiltakene, noe 68 prosent av befolkningen sier seg enig i, ifølge en fersk undersøkelse fra Respons Analyse.

Ett av disse tiltakene er Jusshjelpa i Nord-Norge, som bl.a. sender jusstudenter fra Tromsø rundt i den nordligste landsdelen for å tilby juridisk veiledning til befolkningen:

– Gjennom økonomisk støtte fra Juristforbundet kan vi fortsette med å ta ansvar for at alle i samfunnet får tilgang på juridisk bistand og dermed muligheter til å ivareta sine rettigheter, kommenterer Ingvild Hegstad fra Jusshjelpa.

Vil stanse straffrihet

Den norske Helsingforskomiteen får også støtte fra Juristforbundet i år. Den arbeider aktivt for å bekjempe straffrihet for grove brudd på menneskerettighetene og internasjonale kjerneforbrytelser. Organisasjonen fremmer etterforskning og sanksjoner mot personer som er ansvarlige for bl.a. krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og aggresjonsforbrytelser. 

Gjennom sitt arbeid bidrar Helsingforskomiteen til at personer som står bak krigsforbrytelser, tortur og andre grove menneskerettighetsbrudd kan identifiseres, etterforskes og stilles til ansvar. Arbeidet er en påminnelse om at alvorlige overgrep ikke skal glemmes eller forbli ustraffet, selv når de skjer langt unna Norge.

Rettshjelp til overgrepsofre

Care Norge får støtte til sitt arbeid for juridisk rådgivning til overgrepsrammede kvinner og jenter i Den demokratiske republikken Kongo. Arbeidet vil øremerkes juridisk ekspertise, støtte til mobile juridiske klinikker og ressurser til oppsøkende virksomhet for voldsutsatte jenter og kvinner som trenger bistand. Dette skjer i samarbeid med den lokale organisasjonen Dynamique des Femmes Juristes (DFJ).

– Svært mange kvinner og jenter som har overlevd kjønnsbasert vold, lar være å rapportere overgrep fordi de ikke kjenner til lovene og rettighetene som skal beskytte dem. Dette kommer i tillegg til traumene, stigmatiseringen, avvisningen og represaliene de møter, og viser hvor avgjørende juridisk støtte er for at de i det hele tatt skal få tilgang til rettsvesenet, uttaler daglig leder Claudine Tsongo i DFJ.

Årets mottakere

Juristforbundets tildeler i 2026 humanitær støtte til følgende mottakere:

• Rettshjelptiltakene i Kirkens Bymisjon/Gatejuristen Tromsø/Ung rettshjelp Tromsø
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Jusshjelpa i Nord-Norge
• Jussbuss
• Den norske Helsingforskomité
• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
• Rettssenteret
• Jussformidlingen
• Transnational Accountability & Justice Initiative
• Care Norge.