Ingen rettssikkerhet uten kompetanse

Statsbudsjettet handler mye om hverdagen vår: Hvor lenge må folk vente på en klage? Kan en digital avgjørelse forklares? Får folk juridisk hjelp når de trenger det?

Juristforbundet mener regjeringens forslag for 2027 må styrkes på fem områder.

Riktig avgjørelse til riktig tid 

Bak hvert vedtak fra Nav eller kommunen står et menneske som trenger riktig avgjørelse i tide – også når saken ikke passer inn i et digitalt system. 

Kommunene trenger jurister i blant annet barnevern, helse og omsorg, Nav og plan- og byggesaker. Mindre kommuner kan sikre stabil tilgang til kompetanse gjennom interkommunale fagmiljøer. 

Statsforvalterne må ha kapasitet til å behandle klager og føre tilsyn. En klagerett hjelper lite hvis svaret kommer etter at hjelpen skulle vært gitt. 

Juristforbundet ber om 2,7 millioner kroner ekstra til Trygderetten for å få ned ventetiden. 

Teknologi må styres av jussen 

Kunstig intelligens og automatisering kan gi bedre og raskere offentlige tjenester. Men jussen må med fra start. Når Nav eller kommunen behandler en sak digitalt, må innbyggeren kunne forstå avgjørelsen, kontrollere grunnlaget og få en menneskelig vurdering. 

Derfor må jurister med teknologiforståelse være med når løsningene utvikles, kjøpes inn og tas i bruk. 

Forskning omtalt i Juristen viser risikoen: Når Nav gjør lovtekst til datakode, kan saker som ikke passer inn i systemet falle utenfor. Slike saker må fanges opp og behandles manuelt, så søkere får rettighetene sine vurdert. 

Hele rettssystemet må henge sammen 

Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner på å digitalisere politiet. Det trengs, men nye verktøy kan gi flere og mer krevende saker.  

Folk blir ikke tryggere hvis sakene blir liggende hos påtalemyndigheten eller bare flyttes videre til kø i domstolene og kriminalomsorgen. 

Juristforbundet vil ha en reell plan for flere påtalejurister og bedre bemanning og sikkerhet i domstolene. Vi ber også om 30 millioner kroner til en digital førstelinjetjeneste som gir veiledning, hjelp med dokumenter til retten og oversikt over egen sak. 

Juridisk hjelp må være tilgjengelig 

Regjeringen vil kutte 35 millioner kroner i gratis eller rimelig juridisk hjelp til utsatte grupper. Juristforbundet vil reversere kuttet og finansiere en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp – også for dem som ikke kan bruke digitale løsninger. 

Kuttet rammer støtteordningen for blant andre Jussbuss, JURK, Gatejuristen og Rettssenteret. I Juristen advarer Rettssenterets leder om at tilbud kan måtte legges ned. 

Samtidig må salærsatsen følge Salærrådets faglige anbefaling, så folk med fri rettshjelp fortsatt får kvalifiserte advokater. 

70 millioner til rettsvitenskapelig forskning 

Et digitalt samfunn og nye beredskapsutfordringer krever juridisk kompetanse. Før studieplasser i jus kuttes, slik regjeringen ber lærestedene vurdere, må samfunnets framtidige behov kartlegges. 

Juristforbundet ber om 70 millioner kroner årlig til en flerårig satsing på rettsvitenskapelig forskning. Kunstig intelligens, teknologi og personvern må også få en tydelig plass i jusutdanningen. 

Studentene må ha råd til å studere. Juristforbundet støtter å knytte basislånet til grunnbeløpet, men vil ha en tidsplan for støtte på 1,5 ganger grunnbeløpet og årlig justering av alle satsene.