Dette betyr årets lønnsoppgjør for deg som jobber i staten
Årets lønnsoppgjør har en økonomisk ramme på 4,4 prosent, og potten skal fortsatt fordeles lokalt. Med en anslått prisvekst på om lag 3,2 prosent kan mange av Juristforbundets medlemmer få reallønnsvekst i årets lokale forhandlinger. Her forklarer vi hvordan lønnsoppgjøret forhandles fram, og hva de sentrale begrepene innebærer.
Juristforbundet er tilsluttet Akademikerne, som forhandler på vegne av nærmere 50 000 høyt utdannede statsansatte. Over 9 200 av dem er medlemmer av Juristforbundet.
Staten er avhengig av å kunne rekruttere og beholde god og riktig kompetanse for å skape solide kompetansemiljøer og levere gode tjenester i hele landet. Sammen arbeider Juristforbundet og Akademikerne for å synliggjøre at medlemmenes kompetanse og utdanning er avgjørende for kvaliteten på tjenestene i det offentlige. Dette er spesielt viktig når jurister er etterspurt i både offentlig og privat sektor. Lønn må derfor brukes aktivt for å rekruttere og beholde juridisk kompetanse i staten.
I årets hovedtarifforhandlinger med staten var det avgjørende å sikre at hele potten fortsatt skal fordeles lokalt. Dette er fordi vi mener at det er arbeidsgivere og tillitsvalgte i de enkelte virksomhetene som kjenner behovene best, og derfor bør avgjøre hvordan lønnsmidlene skal benyttes. Vil du vite mer om lokale forhandlinger? Se Akademikernes film.
Hva betyr tallene?
Årets forhandlingsresultat fikk en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Dette er i tråd med rammen fra frontfaget, og innebærer en lokal pott på 2,7 prosent. Men hvorfor er potten lavere enn rammen?
Årsaken til dette er blant annet fordi lønnsoppgjøret ikke følger kalenderåret og fordi det gjøres andre lønnsjusteringer i løpet av året. Dette kalles overheng og glidning. Disse elementene trekkes fra den sentralt fremforhandlede rammen. Se Akademikernes film som forklarer utregningen, og de ulike begrepene. Liker du best å få det skriftlig, les videre!
Hovedoppgjørets økonomi - mer enn rammen
I tariffoppgjør er det flere elementer som påvirker det økonomiske sluttresultatet i de sentrale forhandlingene, og beregningsformel for tarifftillegget ser slik ut:

1,8 % er årsvirkningen av oppgjøret. Fordi tillegget betales ut 1. mai må den samlede summen man har blitt enige om å utbetale for hele året fordeles på 8 måneder i stedet for 12, og tillegget per dato blir dermed høyere. Datovirkningen av tarifftillegget, såkalte disponible midler til lokal pott per 1. mai, beregnes slik: 1,8 % x 12/8=2,7 %.
Her kommer en oversikt over, og et forsøk på å forklare de ulike elementene:
Samlet økonomisk ramme
Den samlede økonomiske rammen er gjenstand for forhandlinger mellom de sentrale partene i tarifforhandlingene og viser til den totale økningen av lønnsutgiftene i staten i et kalenderår. Den økonomiske rammen er summen av alle lønnstillegg, overheng, kostnader av forbedringer av satser i fellesbestemmelsene, ekstra feriedager, arbeidstidsforkortelser samt anslag for forventet lønnsglidning i forhandlingsåret.
Enkelt sagt, hvor mye det koster staten at du og jeg skal gå opp i lønn. I årets oppgjør ble den økonomiske rammen fastsatt til 4,4 prosent i de sentrale forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og staten.
Lønnsoverheng
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Dette er fordi lønnsoppgjøret ikke skjer 1. januar, men i mai, og derfor blir det rot i tallene. Overhenget rydder i dette rotet. Vi får lønnstillegg fra mai, noe som vil si at når vi kommer til årsskiftet, har vi allerede fått en del av lønnsøkningen. Den får vi ikke to ganger, og overhenget trekkes av den grunn fra rammen. Overhenget for vår tariffavtale er i år beregnet til 1,7 prosent.
Lønnsglidning
Lønnsglidning er et mer usikkert tall. Glidningen er et anslag av forventninger om lønnsendringer utover den sentralt fremforhandlede rammen for oppgjøret. Dette er for eksempel lønnsforhøyelse som gis i forbindelse med ansettelser, eller for ekstraordinær innsats.
Lønnsglidning er en vurdering av hvor stor forskjellen mellom den samlede lønnsveksten i staten, og lønnsveksten som følger av sentralt avtalte tarifftillegg i samme periode vil bli. Lønnsglidningen i vår tariffavtale for årets oppgjør er anslått til å være 0,8 prosent.
Forbedringer i fellesbestemmelsene
Dersom fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen endres, kan dette medføre en kostnad. I år ble for eksempel satsene for natt- og helgearbeid oppjustert, noe som ble beregnet til en kostnad på 0,1 prosent av den totale lønnsmassen.
Når vi har trukket fra lønnsoverheng, lønnsglidning og kostander til forbedringer i fellesbestemmelsene sitter vi igjen med:
Tarifftillegget – den lokale potten
Tarifftillegget er beregning av størrelsen på den lokale potten som skal forhandles og fordeles mellom lokale parter i hver enkelt virksomhet. Årsvirkningen av tarifftillegget er i år 1,8 prosent.
Fordi tillegget betales ut 1. mai må den samlede summen man har blitt enige om å utbetale for hele året fordeles på 8 måneder i stedet for 12, og tillegget per dato blir dermed høyere. Datovirkningen av tarifftillegget, såkalte disponible midler til lokal pott per 1. mai, beregnes slik: tarifftillegg x 12 / 8 = disponibel ramme.
Resultatet av forhandlingene i årets mellomoppgjør gir derfor en lokal pott med disponibel ramme (friske midler) på 2,7 prosent av egen lønnsmasse som skal benyttes til lokale forhandlinger.
Lokale forhandlinger
Potten på 2,7 prosent skal i sin helhet fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i de enkelte virksomhetene. Virkningstidspunktet for lønnsendringer i lokale forhandlinger er satt til 1. mai, og forhandlingene skal avsluttes innen 31. oktober 2026. Her finner du protokollen fra de sentrale forhandlingene med staten.
Her finner du protokollen fra de sentrale forhandlingene med staten.