Vi blir lyttet til – det gir muligheter og forplikter oss

Denne våren ble historisk. Samtykkeloven ble vedtatt med bred støtte, etter mange års kamp. Juristforbundet har vært en tydelig og konsekvent stemme for endringen. At loven nå er en realitet handler om rettssikkerhet, menneskeverd og tillit – og det viser at juristers profesjonelle kunnskap er helt sentral for å løse store samfunnsutfordringer.

Samtidig – og nesten i stillhet – vedtok Stortinget en ny forvaltningslov. Dette er statens og kommunenes «grunnlov» i møtet med borgerne – regelverket som definerer hvordan makt skal utøves, beslutninger tas og innbyggernes rettigheter sikres.

Juristforbundet har vært aktivt til stede i dette arbeidet. Vi har levert konkrete, helhetlige forslag, både skriftlig og muntlig, og vi har blitt lyttet til. Ikke overalt – men nok til at det forplikter. Dette er ikke bare et politisk gjennomslag, det er et signal om at vår kunnskap teller, og at vi har en stemme som oppfattes som troverdig. Det gir oss store muligheter fremover – og et stort ansvar.

Juridisk håndverk og politisk gjennomslag

I arbeidet med forvaltningsloven utformet Juristforbundet et komplett alternativt forslag til ny beredskapshjemmel (§ 6), med krav om skriftlighet, begrenset varighet og etterfølgende evaluering. Dette ble fremmet som mindretallsforslag fra Høyre, SV og Venstre – nesten ordrett. Selv om det ikke ble vedtatt nå, vedtok Stortinget at regjeringen må gjennomgå reglene på nytt. Det er en prosess vi skal og må følge tett.

Vår kritikk av digital ekskludering ble også hørt: Et flertall i Stortinget ba regjeringen vurdere hvordan forvaltningen skal sikre tjenester til personer som ikke kan eller vil bruke digitale løsninger. Dette speiler Juristforbundets påpekning av barrierer knyttet til eID og digital kompetanse, og bygger på erfaringer fra våre medlemmer.

Vi fikk også gjennomslag for at veiledningsplikten i forvaltningen skal forstås slik at den først er oppfylt når informasjon faktisk er mottatt og forstått. Da regjeringen samtidig foreslo å innskrenke borgernes rett til å få dekket sakskostnader etter feilaktige vedtak ved å legge til grunn at advokaters salærer ikke kunne overstige den offentlige salærsatsen, var det et flertall som satte foten ned – dagens rettssikkerhetsgaranti ble heldigvis stående.

Et rettferdig system er ikke gitt – det må forsvares

Forvaltningsloven har store konsekvenser for våre medlemmer. Og innbyggerne. Ikke bare fordi mange jobber direkte med loven, men fordi deres arbeid er bærebjelken i møtet mellom det offentlige og innbyggerne.  Når rettssikkerheten svekkes i det stille, når algoritmer gjør vedtak, eller når innbyggerne ikke får svar – da må juristene reagere.

At Juristforbundet blir lyttet til viser at vi har bygget tillit over tid. Vårt tidligere innspill til sivilbeskyttelsesloven, som førte til endringer i siste runde, er et annet eksempel. Denne typen innflytelse skjer ikke tilfeldig. Den krever faglig tyngde, utholdenhet og godt politisk håndverk.

Strategi 2030 krever mer av oss alle

Både samtykkeloven og forvaltningsloven viser at Juristforbundet kan påvirke saker av stor betydning – ikke bare for jurister, men for samfunnet. Hvis vi jobber godt og målrettet og sammen med andre. Det gjør at vi lettere kan bli lyttet til også i andre prosesser: når statsbudsjettet forhandles, når vi deltar i partssamarbeidet, og når vi fremmer våre medlemmers og tillitsvalgtes behov i møte med kunstig intelligens og rask digitalisering. For å nevne noe. «Interessepolitikk» er egentlig bare at vi sammen jobber med å sørge for at myndighetene forstår våre medlemmers interesser,  hva de opplever på arbeidsplassen og hvordan vår profesjon kan bidra til å løse de tingene de ønsker å oppnå. Eller at vi er vaktbikkjer som sier ifra når de glemmer hva som skal til for å beholde demokratiet og rettsstaten.

Men for at vi selv skal fylle denne rollen så krever det som vi har sagt flere ganger nye måter å jobbe på – og mer samspill mellom ansatte, medlemmer og tillitsvalgte. Strategi 2030, som ble vedtatt på vårt landsmøte, peker nettopp på dette: Skal vi få gjennomslag i spørsmål som handler om rettsstat, styring og kvalitet i offentlig sektor, må vi være tydelige, samkjørte og i forkant av samfunnsutviklingen.

Vi er ikke ferdige. Vi har ikke vunnet alle kamper. Men vi er med – og vi blir lyttet til.