En sivilbeskyttelseslov mer på rett kjøl

– Dette er en lettelse. Nå ser det ut til at loven er på rett kjøl, sier president i Juristforbundet, Sverre Bromander

Juristforbundet var tidlig ute og mente at lovforslaget fra regjeringen utfordrer våre demokratiske grunnprinsipper. Da lovforslaget ble førstegangsbehandlet på Stortinget. april, stilte Juristforbundet seg bak mindretallet sin kritikk og krav til et strengere rammeverk. 

Så ble videre behandling av loven brått stanset.

–  Lovforslaget kunne potensielt utgjøre en trussel mot demokratiet. Det gjorde det i hvert fall mot prinsippene vi bygger demokratiet vårt på. Det var helt nødvendig å trekke i nødbremsen, sier Bromander.

–  En høyere beredskap må også bety en langt høyere rettslig beredskap, fortsetter han.

Det Juristforbundet synes var noe av de mest utfordrende i det opprinnelige forslaget var pålegget om arbeidsplikt. Stortinget stemte nå for at dette normalt skal tre i kraft 48 timer etter at Stortinget er varslet og bare gjelde i tre måneder om gangen. Stortingsrepresentanter og embetsdommere er unntatt.

– Det er bra at det blir en tidsavklaring her. Det gir Stortinget mulighet til å komme med innspill og kritikk før regjeringen kan begynne beordringen. Det er også av stor betydningen at Stortinget og domstolene fungerer uavhengig av den utøvende makt også i krise og krig, sier Bromander.

En annet viktig sak som partiene nå har snudd på er forslaget om å fjerne taushetsplikten for blant andre, advokater, prester og psykologer. I det nye vedtaket gjelder ikke opplysningsplikten for opplysninger etter straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 første ledd.

 – Dette advarte vi mot og stilte spørsmål ved i et innlegg i Aftenposten.  Det er avgjørende at disse yrkesgruppene nå likevel ikke får opplysningsplikt overfor myndighetene om informasjon de har mottatt i kraft av sin stilling i en krisesituasjon, sier Bromander. - Vi kan ikke undergrave det samfunnet og de samfunnsverdier vi skal beskytte.

Endringsforslagene fra Helge André Njåstad på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ble enstemmig vedtatt under andregangsbehandlingen.

Bromander synes det er bra at de politiske partiene har vært lydhøre og tatt til seg kritikken.

– Det denne prosessen viser er at vårt lovgivende system har en sunn og demokratisk prosess, som åpner for kritikk. Dette er altså rettsstaten og vårt liberale demokrati i en velfungerende funksjon, avslutter han.