– Kritisk tenkning blir enda viktigere

Det regjeringsoppnevnte utvalget om kunstig intelligens (KI) ønsker i høst innspill på hvordan høyere utdanning påvirkes av KI-teknologien. Juristforbundet – Student ble invitert av Norsk studentorganisasjon (NSO) til å diskutere utviklingen og å komme med innspill til utvalget. 

Med på møtet var også Norges medisinstudentforening, utdanningsforbundet og sykepleierforbundet.  

– Vi var alle enige om at ferdigheter som kritisk tenking vil være helt sentralt, særlig når teknologisk kompetanse vil bli vel så viktig som annen kompetanse. Menneskelig dømmekraft vil ikke kunne erstattes av KI, mener Juristforbundets studentleder, Anne-Kristine Roland.  

Effektivitet og rettssikkerhet 

En annen felles enighet var at det undervises lite om KI i alle profesjonene.  

– Det bør jobbes med å bygge ferdigheter som kompletterer KI; som kritisk tenkning, kreativ problemløsning og tverrfaglig samarbeid, sier Roland og påpeker at jusstudenten hovedsakelig bør lære to ting:  

– Vi studenter må lære hvordan man kan bruke KI til å effektivisere hverdagen og hvordan vi skal holde balansen mellom effektivitet og rettssikkerhet, anbefaler studentlederen.  

Roland tror en del enklere juridiske oppgaver trolig både vil kunne håndteres- og løses av teknologi. 

– Som i andre bransjer så kommer det nok til å skje en endring av juristrollen, hvor teknologisk kompetanse blir like viktig som juridisk kunnskap. Samtidig vil menneskelig dømmekraft og etisk vurdering vil forbli helt sentralt. Det krever kritisk sans og dermed også evnen til å oppdage feil, sier hun.  

Stor variasjon blant studiestedene 

Roland mener det er veldig viktig å få på plass noen rammer, så ikke det blir så store variasjoner og i bruken og forståelsen av KI.  

– På jusstudiet i Bergen er det et mye større fokus på å forstå KI enn for eksempel i Tromsø eller Kristiansand. Det er foruroligende at tilbudet er så forskjellig fra studiested til studiested, synes Roland og fortsetter: 

– Det er jo merkelig at utdanningsinstitusjonene ikke har noen krav og rammer å forholde seg til. Faren er at det blir et A og B-lag i forhold til hvor du har studert. Vi trenger klarere politisk styring, oppfordrer hun. 

Regjeringen jobber nå med å få på plass en egen KI-lov, noe Juristforbundet skal skrive høringssvar på.  

Et godt verktøy 

Rettsvitenskapen er veldig tekstbasert, så store mengder av studentenes arbeid går med på å behandle store mengder tekst. Roland tror at KI kan være et godt effektiviseringsverktøy for studentene på dette området.  

– Det er kanskje fort jurister tenker at KI er noe vi må regulere. Men med denne utviklingen vi har i dag må vi heller tenke over hvordan vi tar dette i bruk rettslig, mener Roland. 

Digital lovbok og Lovdata har nettopp lansert sin egne KI-modell, som blant annet kan gjøre rettskildesøk. I enkelte advokatfirmaer tar de også i bruk egne KI-modeller.  

Regjeringen har satt seg som mål at 80 % av statlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025. I Juristforbundets ferske undersøkelse blant jurister i offentlig sektor, er det imidlertid langt igjen: Nesten syv av ti bruker KI sjelden eller aldri. Samtidig mener åtte av ti at de har arbeidsoppgaver som egner seg for KI-støtte.