– Ingen beredskap uten jurister
Rundt 190 deltakere fikk med seg årets Tariffkonferanse.
President Sverre Bromander var tydelig i sin hilsen til de rundt 190 påmeldte på årets Tariffkonferanse 6.-7. mars. Totalberedskapsmeldingen fra regjeringen inneholder ikke noe om juristenes rolle. På vegne av Juristforbundet understreker Bromander i alle sammenhenger at beredskap aldri må gå på bekostning av de verdiene og prinsippene som rettsstaten står for.
Presidenten kom rett fra et møte med Høyres justisfraksjon på Stortinget, dit han var invitert for å kommentere nettopp denne stortingsmeldingen. Hans hovedbudskap både der og til konferansedeltakerne var at juristene er nødvendige for å sikre at samfunnet baseres på lov og rett, også i krisetider.
– Vi kan ikke sikre trygghet for samfunnet vårt og innbyggerne hvis vi lar beredskap bygges på bekostning av rettsstaten, påpekte han.
Økonomien kunne vært verre
Et fast innslag på Tariffkonferansen er en analyse av internasjonal og nasjonal økonomi. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov fra Handelsbanken tok utgangspunkt i rykende ferske tall og analyser, og han startet med mulige konsekvenser at de store politiske omveltningene i USA.
Hov mente at president Trumps kraftige grep med tollsatser og offentlig innsparing ikke nødvendigvis vil gi så sterke økonomiske gevinster som den nye amerikanske administrasjonen håper på. Han viste dessuten til at den norske kroner ikke svekkes i forhold til dollaren, selv om den svekkes mot flere europeiske valutaer, ikke minst den svenske.
Til tross for usikre tider globalt, pekte sjeføkonomen på en forholdsvis stabil og solid økonomisk utvikling nasjonalt. Hverken arbeidsledigheten, lønnsutviklingen eller prisutviklingen ser faretruende ut. Han mente også at renten vil bli satt ned, men ikke nødvendigvis så ofte som hittil signalisert.
Ulike årsaker til å søke ny jobb
Andelen som vurderer å søke ny jobb er størst kommunal sektor, og den hyppigst oppgitte årsaken er ønsker om større og videre faglige utfordringer. I privat sektor er arbeidspresset den viktigste årsaken. Dette viser årets utgave av Juristforbundets lønnsundersøkelse, som ble presentert av analyseansvarlig Line Egeland.
Lønnsoppgjøret for statlig sektor og dermed lønnsundersøkelsen for disse medlemmene er forsinket pga. streiken i fjor og sen avgjørelse i lønnsnemnda. Derfor var smakebitene fra lønnsundersøkelsen noe amputert i år. Nytt av årets er bl.a. mer oppdelte resultater i bransjer, arbeidsområder og stillingstyper innenfor hver seksjon.
Tallene fra teknisk beregningsutvalg viser en foreløpig gjennomsnittlig lønnsøkning i 2024 på 5,3 %, der frontfaget endte 5,2 %. Dette er basert på et stipulert resultat i staten på 5,4 %, noe Line Egeland tror at kan bli høyere. Hele lønnsstatistikken kommer etter hvert på juristforbundet.no.
Streik, pensjon og sykelønn
Et annet tema på Tariffkonferansen var fjorårets streik og bruk av lønnsnemnd. Her fikk deltakerne høre leder av Akademikerne Stat Kari Tønnesen Nordli og forsker Kristine Nergaard fra FAFO. Ellers stilte pensjonsekspert Alexandra Plahte spørsmålet «Hvordan virker egentlig dagens pensjonssystem, og hva er greia med AFP?», og professor Arnstein Mykletun spurte «Sykelønnsordningen – er vi på villspor?».