LO dikterer lønnsoppgjørene
Anne-Kristine Roland, leder av Juristforbundet – Student og Sverre Bromander, president i Juristforbundet
Fredag 24. mai gikk Akademikerne og Unio ut i streik. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten, og vår hovedsammenslutning. Så når Akademikerne er i streik, er Juristforbundet i streik.
Før 2016 forhandlet alle hovedsammenslutningene lønn i staten etter en tariffavtale - heretter kalt «LO-avtalen». I 2016 fikk Akademikerne sin egen tariffavtale «Akademikeravtalen», som sikret oss lokale lønnsforhandlinger. Det var viktig for oss å ha en egen avtale fordi LO har makt og brukte den til å sørge for at alle tariffoppgjør fikk en lavtlønnsprofil.
Lokale forhandlinger etter «Akademikeravtalen» har fungert godt for oss. Så godt at Unio i 2022 søkte om å få komme inn på vår tariffavtale. Da Unio begynte å forhandle lønn etter Akademikernes avtale ble det et problem for LO. Derfor har LO i årets oppgjør krevd at staten skal si opp den avtalen de har med Akademikerne og Unio. De vil tvinge Akademikerne og Juristforbundet tilbake på «LO-avtalen», slik at LO kan få langt større innflytelse over lønnsforhandlingene for alle.
Avtalefriheten er grunnleggende
2024 Streiken handlet ikke om kroner og øre eller lønnsrammen, men om retten til å beholde tariffavtalen vår. Vi streiker for avtalefrihet i norsk arbeidsliv og for den frie forhandlingsretten.
Mangfold skaper et dynamisk og rettferdig samfunn
Vi savner respekt for at vi ivaretar våre medlemmer som vi mener best. LO vil ha sentrale forhandlinger i staten. Det respekterer vi. Juristforbundet vil ha kollektive lokale forhandlinger fordi vi mener at mottakerne av statlige tjenester og våre medlemmer er best tjent med det. Vi mener også at mangfold av fagforeninger bidrar til et mer dynamisk og rettferdig arbeidsmarked, men det forutsetter at vi respekterer og ikke dikterer hverandre.
Streiken har reelle konsekvenser for samfunnet.
Mange statlige tjenester rammes. Flere ti-talls straffesaker ble utsatt fordi politijuristene streiket og etterforskning av straffesaker ble forsinket. Andre statlige tjenester som ble rammet av uttaket var passutstedelser, og tallknuserne i Finansdepartementet fikk ikke hjulpet politikerne som forhandlet om revidert nasjonalbudsjett. Alle disse forsinkelsene koster. For folk som er utsatt for vold og annen kriminalitet koster det enormt å måtte vente. Å ta igjen tapt arbeidstid har en økonomisk kostnad, for staten. Det er skattepenger som kunne vært brukt mer konstruktivt enn å tilrettelegge for at LO skal få lov til å diktere lønnsoppgjørene for andre hovedsammenslutninger. Er det verd kostnaden?
Streikens konsekvenser synliggjør hvor kritiske jurister og andre akademikere er for samfunnet. Vårt krav koster vesentlig mindre enn streiken. Det ensete vi vil er å beholde den avtalen vi allerede har. Den gir bedre og raskere statlige tjenester til folk flest og oss en mulighet til å forhandle om rettferdig lønn for kunnskapen vår.
Vi er stolt av medlemmene våre
Solidariteten blant Juristforbundets om lag 600 streikende viser at vi gjerne gjør en felles innsats for fellesskapet. Vi er skikkelige stolt av de som har streiket og medlemmene som har støttet dem og streiken.