Akademikerne går ut i streik – Staten går baklengs inn i fremtiden
Akademikerne, er den største hovedsammenslutningen i staten, og vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker nå i staten for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.
Etter over syv timer mekling på overtid, er det klart: det ble ikke enighet mellom Akademikerne og Staten. Dermed blir det streik fra og med fredag 24. mai kl 07.37. 1240 medlemmer av Akademikernes medlemsforeninger går ut i streik fredag morgen. Streiken trappes opp med ytterligere 700 medlemmer fra mandag 27. mai.
Statens tilbud er et skritt tilbake til en gammeldags avtale som er dårligere for våre medlemmer
I opptakten til årets hovedtariffoppgjør i staten har statens personaldirektør vært tydelig på at hans oppdrag først og fremst er politisk og kommer fra regjeringen. Oppdraget har vært klart: Akademikerne skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser. Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sinesamfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk.
– Statens avtaleforslag brøt med de prinsippene vi har vært enig med staten om siden 2016. Statens krav ville igjen gitt våre medlemmer et mer innviklet og gammeldags lønnssystem med dårligere lønnsutvikling, sier Kari Tønnessen Nordli.
Derfor er egen avtalemodell viktig for Akademikerne:
Akademikernes avtalemodell er viktig for å sikre høyt utdannede en god lønnsutvikling.
– Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid.
Akademikerne mener utdanning må gi uttelling på lønnsslippen.
– Det statlige tariffområdet har i dag en svært sammenpresset lønnsstruktur, og verdsettelsen av akademisk kompetanse er på et bunnivå. Det har gjort det vanskelig for de statlige virksomhetene å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å kunne levere tjenester som samfunnet trenger, fortsetter hun.
Akademikernes avtalemodell sikrer at alle lønnsmidlene i hovedoppgjøret fordeles rett ut til virksomhetene i staten. Gjennom kollektive lokale forhandlinger, hvor alle virkemidler kan tas i bruk, kan de lokale tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver bruke lønnsmidlene på en effektiv måte slik at virksomheten når sine mål.
– Det er de lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere som sammen best ser hvordan lønnsmidlene kan brukes mest effektivt.
Streikeuttaket fordeler seg slik på de ulike virksomhetene:
Alle virksomhetene som er tatt ut har kontor i Oslo og Trondheim.
Første streikeuttak: fra og med fredag 24. mai gjelder 1238 navn.
47 stk Arbeidstilsynet, 120 stk Finansdepartementet, 158 stk Kripos, 53 stk Landbruks- og matdepartementet, 237 stk Mattilsynet, 295 stk Norges vassdrags- og energidirektorat, 230 stk Oslo Politidistrikt, 66 stk Samferdselsdepartementet, 31 stk Statens Jernbanetilsyn, 1 stk Forsvarets Forskningsinstitutt.)
Andre streikeuttak: fra og med mandag 27. mai gjelder 697 navn.
121 i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 111 i Arbeidstilsynet (Trondheim), 211 i Direktoratet for medisinske produkter, 2 i Finansdepartementet, 104 i Helse- og omsorgsdepartementet, 32 i Mattilsynet (Trondheim), 59 i Norges vassdrags- og energidirektorat (Trondheim), 46 i Oslo politidistrikt, 1 i Samferdselsdepartementet og 10 i Statens jernbanetilsyn (Trondheim).