Stopp forskjellsbehandlingen av barn på flukt
Vi har et problem når asylsøkende barn går under migrasjonssystemet og blir sett på som et problem av et system som ikke tar innover seg at dette først og fremst er barn.
Et tydelig eksempel på hva som kan være konsekvensen av systemet vi har i Norge er den mangelfulle etterforskningen av mindreårige som har flyktet til Norge forsvinner.
432 enslige mindreårige, som har søkt asyl i Norge, har siden 2015 forsvunnet, og er fortsatt savnet. Gjennomganger av savnet- saker gjennomført av Politidirektoratet (POD) og Politihøyskolen har avdekket alvorlige mangler, melder NRK. I det store flertallet av sakene mangler det grunnleggende undersøkelser og dokumentasjon av opplysninger, og det er mangelfull etterlysning av den savnede nasjonalt og internasjonalt.
Det kommer også frem at saker hvor det er indikasjoner på at barna kan være ofre for menneskehandel og prostitusjon, har blitt henlagt uten videre undersøkelser.
De barna som forsvinner, er svært sårbare. Noen ender opp i andre europeiske land uten papirer. Utenfor systemet er de ekstra sårbare for å bli utnyttet på forskjellige måter, som overgrep, kriminalitet, tvangsarbeid og menneskehandel.
De får ikke det vernet de etter loven skulle hatt.
Individer, ikke tall
Politiet har i utgangspunktet også en etterforskningsplikt når det gjelder barn som forsvinner fra asylmottakene. Vi diskuterer ikke etterforskningsplikten på norske barn, da går det automatisk og det blir slått full alarm.
Utfordringen er at asylsøkende barn går under migrasjonssystemet og blir sett på som et problem av et system som ikke tar innover seg at dette først og fremst er barn. Dette til tross for at et samlet storting vedtok i 2015 at enslige mindreårige asylsøkere skal letes etter.
Barn som har flyktet alene til Norge blir til en melding i et system som bare forsvinner. Men de er først og fremst barn, ikke tabeller og statistikk.
Nå skal stortinget behandle to nye representantforslag om enslige mindreårige asylsøkere. Vi forventer at de gir tydelig beskjed om enslige mindreårige skal ivaretas på lik linje med andre barn. Det må vedtas både strakstiltak og strukturelle endringer for å hindre at flere barn forsvinner.
Blir ikke behandlet som barn
Det kommer frem av både FNs Barnekonvensjon og Grunnloven at ingen barn skal usaklig forskjellsbehandles. Men realiteten er noe ganske annet for barna som kommer alene til Norge, særlig for de over 15 år.
Barnevernet har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. De får oppfølging og omsorg ved omsorgssentre som er barnevernsbemannet. Utlendingsmyndighetene har omsorgsansvaret for barna mellom 15 og 18 år. De får tilbud om å bo på asylmottak. På asylmottakene er det lavere voksentetthet og man har mindre grad av oppfølging enn på omsorgssentrene. Denne forskjellsbehandlingen er ikke saklig begrunnet.
Et sorteringssamfunn
Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelser Norge har. Det er derfor vanskelig å legitimere at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ikke skal ha samme rettsvern og oppfølging som norske barn i denne aldersgruppen. Også Barnevernsutvalget som nylig leverte sin utredning til Barne- og familieministeren mener det er et klart behov for at det etableres et likeverdig tilbud for barn under og over 15 år, og at Bufetat må overta ansvaret.
Vi kan ikke velge hvem som skal ha rett på god omsorg og beskyttelse og hvem som ikke skal ha det, uten å forholde oss til de rettighetene barna har etter loven og menneskerettslige forpliktelser. Da blir vi en form for et skjønnsmessig sorteringssamfunn. Den slags type samfunn skal vi ikke- og har vi ikke lov til å være.