Forsvarte grunnloven på Tillitsvalgtkonferansen
Juristforbundets president Sverre Bromander på Tillitsvalgtkonferansen i Larvik.
– Grunnloven har stått seg gjennom generasjoner og kriser. Den har gitt rom for parlamentarisme og bidratt til rettssikkerhet. Derfor bør vi ikke følge Koronautvalgets forslag om å endre Grunnloven for å forankre fullmaktslover ved f.eks. pandemier. Dette slo Juristforbundets president Sverre Bromander fast i dagens tale på Tillitsvalgtkonferansen i Larvik.
Konferansen, som ble åpnet av visepresident Benedicte Gram-Knutsen, samler rundt 170 tillitsvalgte fra alle forbundets seksjoner. De får med seg et tettpakket faglig program over to dager, slik at de står bedre rustet til å ivareta medlemmenes interesser. Blant temaene på Tillitsvalgtkonferansen er likestilling og diskriminering, tillitsreformen, det grønne skiftet, ledelse, tidstyver, og karriere- og kompetanseutvikling.
Respekt for prinsippene i Grunnloven
Bakgrunnen for presidentens temavalg er den ferske rapporten fra det såkalte Koronautvalget, der bl.a. assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad siteres om forholdet mellom fullmaktene og Grunnloven:
«[...] problemet er at Grunnloven ble til i en tid hvor man ikke hadde smittevernloven og ikke de behovene man har i 2023. Det gjør at løsningen på dette kanskje er at man gjør en endring i Grunnloven slik at fullmaktslover, som smittevernloven, faktisk får sin anvendelse i overensstemmelse med Grunnloven.»
Utvalget trekker så følgende slutning: «På dette grunnlaget mener Koronautvalget at adgangen til å handle raskt etter smittevernloven og helseberedskapsloven bør ha en tydeligere forankring i Grunnloven.»
– Grunnloven var og er basert på erfaring med krig. Den har gitt rom for parlamentarisme og bidratt til rettssikkerhet. Norge har håndtert flere alvorlige smitteutbrudd innenfor grunnlovens rammer og prinsipper, poengterte Bromander i talen sin. – Jeg har respekt for Koronautvalget, men desto mer for prinsippene i Grunnloven og for at lovens demokratiske grunnregler som er der av en grunn.
– Juristene skal ikke dyttes bort
Bromander uttrykte sterk bekymring for at forslaget om grunnlovsendring videreførte en trend hvor jussen og juristenes rolle undervurderes eller ikke blir forstått. Han påpekte at koronautbruddet var en krise som langt på vei ble håndtert gjennom jussen. Men reglene ble laget av omtrent alle andre enn jurister, og gjerne med begrenset forståelse for helt grunnleggende rettigheter. Han trakk frem søringkarantene, hytteforbud og begrensninger i størrelsen på private selskaper som eksempler.
– Mange jurister ble under korona nærmest dyttet bort i hjørnet for å «lage» et regelverk på kortest mulig tid. Men jurister må også kontrollere at regelverket holder mål. Og vi må stå sammen, sa presidenten.
Tør du snakke med oss?
Spurte presidenten tilhørerne. Dette er nemlig tittelen på en spørreundersøkelse som ble sendt ut per e-post til alle tillitsvalgte i Juristforbundet mens han talte.
Bakgrunnen er forbundsledelsen bekymrer seg over at så mange tillitsvalgte virker veldig forsiktige med å si ifra om problemer på arbeidsplassen, også til eget forbund. Ved å kartlegge ytringsklimaet på jobben for de tillitsvalgte, får forbundet større mulighet til å drive påvirkningsarbeid overfor både arbeidsgiversiden, politiske myndigheter og andre.