Hjemme­kontor­forskriften og til­pasning til det faktiske arbeids­livet

Forskrift om arbeide som utføres i arbeidstakerens hjem  

«Arbeide som utføres i arbeidstakerens hjem» er regulert i forskrift av 5. juli 2002, nr. 715. Denne ble sist oppgradert i 2022. Forskriften hadde frem til nedstengningen av samfunnet under korona, vært en godt bevart hemmelighet for mange, også for oss arbeidsrettsjurister. Den var lite brukt, og forskriften var ikke oppdatert med tilpasninger til den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. Endringene som ble foretatt i 2022, skulle gjenspeile behovet for et fleksibelt arbeidsliv, samtidig som grunnleggende vernebehov og rammer i arbeidsmiljøloven ble ivaretatt.  

Hjemmekontorforskriften – tilleggsavtale  

Hovedformålet med forskriften er å regulere spørsmål om arbeidstid og arbeidsmiljø når arbeidet utføres i arbeidstakerens hjem. Forskriften fastsetter at det ved hjemmearbeid skal være en tilleggsavtale til arbeidsavtalen, jf. § 2.Tilleggsavtalens formål er å avklare forhold som arbeidstid, omfang av hjemmearbeidet, tilgjengelighet når man arbeider hjemmefra, arbeidsmiljø, eiendomsrett mv til kontorutstyr og regler om taushetsplikt og personvern.  

Arbeidstid 

En av de sentrale punktene i forskriften, er at arbeidsmiljølovens alminnelige regler om arbeidstid også gjelder for arbeid på hjemmekontor på lik linje som når en arbeider fra sitt faste kontorsted.   

Krav til forsvarlige arbeidsforhold og arbeidsmiljø også på hjemmekontor 

Forskriften inneholder tilpassede regler med krav til det fysiske arbeidsmiljøet på hjemmekontor i § 3. For å sikre arbeidstakerens helse og velferd, skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, forsikre seg at arbeidsforholdene på hjemmekontoret er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet å påse at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Forskriften fastsetter videre at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være tilfredsstillende, jf. arbeidsmiljøloven § 4-3. Blant annet plikter arbeidsgiver å påse at den enkelte arbeidstaker har mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere.  

Virkeområde 

Forskriftens § 1 har noen viktige avgrensninger mht. virkeområdet. Reglene gjelder kun hvor arbeidet utføres i «arbeidstakerens hjem», under henvisning til at forskriften er tilpasset de særlige forhold som gjør seg gjeldende ved utførelse av arbeide i eget hjem, som etablert arbeidsplass og teknisk utstyr. Reglenes avgrensning medfører at arbeide som utføres et annet sted enn i hjemmet, for eksempel ved arbeid fra hyttekontor, på toget til og fra jobb eller arbeide på tjenestereise, vil falle utenfor forskriften.  

Videre fastsettes i §1, 2. ledd at forskriften ikke gjelder ved «kortvarig eller sporadisk arbeid», med praktiske utfordringer for å finne hvor grensene går. Arbeidet på hjemmekontoret bør for det første være jevnlig i en periode på én måned eller mer. Alternativt kan ordningen fungere som en løpende, fast avtale av et visst omfang. Departementet anfører at omfanget bør være minst én dag fast hver uke for å omfattes av forskriften.   

De arbeidstakerne som jevnlig utfører fjernarbeid utenfor hjemmet, og arbeidstakere som arbeider hjemme, men hvor det ikke skjer «jevnlig», vil falle utenfor forskriften. Vår anbefaling er at arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte også for disse tilfellene finner frem til avtalte ordninger med arbeidsgiveren om en tilleggsavtale om hjemmearbeid/fjernarbeid.  

Uavhengig av grunnlaget for tilleggsavtalene om hjemmearbeid/fjernarbeid, er det viktig å være oppmerksom på kravet til likebehandling, slik at medarbeiderne behandles likt. En felles avtale vil gi ensartede regler og ivareta de samme behovene som en tilleggsavtale regulert i forskriften, uavhengig av om forholdet er definert som fjernarbeid eller arbeid i arbeidstakerens hjem. Avtalen kan avklare forventninger om arbeidstid, tilgjengelighet, taushetsplikt, forvaltning av arbeidsgivers utstyr mv.  Enkelttilfeller som tilrettelegging ved sykdom kan likevel vurderes konkret etter arbeidsmiljøloven § 4-6. 

Forhold som ikke reguleres i forskriften 

Flere praktiske spørsmål knyttet til hjemmekontor reguleres ikke i forskriften. Dette gjelder blant annet arbeidsgivers adgang til å pålegge hjemmekontor, eller arbeidstakers ønske om å benytte hjemmekontor som en fast eller sporadisk ordning. Vår erfaring er at uenigheten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjerne er knyttet til muligheter, omfang, grunnlag for å benytte hjemmekontor eller endringer av avtalte ordninger. De generelle reglene om styringsrett og medbestemmelse vil her komme til anvendelse, ved at tillitsvalgte kobles på, og at partene drøfter dette. Det bør være et mål å sammen finne frem til gode og funksjonelle ordninger som ivaretar begge parters behov.    

Avklarer ikke hvem som skal betale 

Forskriften regulerer heller ikke hvem som har ansvar for anskaffelse og vedlikehold av nødvendig utstyr og tilkoblinger på hjemmekontoret. Departementet nøyer seg her med å henvise til at «det i et arbeidsforhold i utgangspunktet vil være opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med arbeidstakerne, å avgjøre hvilket utstyr som hører til arbeidsplassen og som er nødvendig for at arbeidstakerne kan utføre sitt arbeid. En regulering av dette i forskrift vil etter departementets vurdering være inngripende i arbeidsgivers vurderinger og organisering av virksomheten. det vil kunne være lite fleksibelt, og være vanskelig å tilpasse til ulike situasjoner». Av dette kan det utledes at partene bør ha en dialog om hvordan dette best kan løses. Sett fra Juristforbundets side bør det i et moderne arbeidsliv være en romslighet for gode, digitale ordninger som internett og tilpasset arbeidsverktøy. 

Videre kartlegging 

Når det gjelder de forholdene som faller utenfor forskriften, så ønsket departementet i 2022 at det skulle skje en videre kartlegging, hvor partene i arbeidslivet skulle involveres. Kartleggingen hadde som målsetning å gjøre forskriften mer dekkende for det faktiske arbeidslivet, ved å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved brukav hjemmekontor og annet fjernarbeid. Kartleggingen skulle gjøres i to faser og den skulle vært avsluttet i 2026. Gjennomføring av kartleggingen har imidlertid ikke vært fulgt opp som forutsatt, og videre arbeide er uklart når vil skje. I sammenheng med forskriften om hjemmekontor, er Juristforbundet sammen med Akademikerne opptatt av å få på plass bedre dekning ved yrkesskade på hjemmekontor. Dette har regjeringen sagt de vil se nærmere på når de får på plass endringer I arbeidsulykkebegrepet mm I folketrygdloven. Det er å håpe at dette arbeidet ikke trekker for langt ut i tid, og at det fremtidige regelverket på en mer helhetlig måte tilpasses det faktiske behovet for hjemmekontor og fjernarbeid.