Domstolreformen bør ikke reverseres
Hensikten med domstolreformen var å øke effektiviteten i domstolene og å styrke rettssikkerheten til folk flest. En reversering slik regjeringen legger opp til er ikke klokt, mener Juristforbundet.
Etter mye om og men ble domstolreformen implementert i mai 2021. Antallet tingretter ble redusert fra 60 til 23, og jordskifterettene gikk fra 34 til 19. Samtlige rettssteder ble imidlertid opprettholdt. Folk kunne med andre ord bli dømt og frikjent ved de samme stedene som før omleggingen. Men én sorenskriver leder nå flere rettssteder.
Målet var å styrke rettssikkerheten gjennom mer fleksible og effektive domstoler med større og sterkere fagmiljøer. Sittende regjering ønsker å reversere denne reformen og har sendt et forslag om endring i domstolstrukturen på høring. Juristforbundet har avgitt høringssvar.
Evaluering fremfor reversering
Det lå omfattende utredninger bak Domstolkommisjonens forslag. Reformen skulle styrke rettssikkerheten gjennom en mer effektiv og faglig rettspleie. Dette vil sikre en fortsatt høy tillit til domstolene. Mer fleksibilitet og jevnere saksfordeling var viktige stikkord.
Den nye strukturen har kun fått lov å fungere i ett år. Det er ikke lenge. Fremfor å reversere burde Justisdepartementet i det minste først evaluere – er formålene med reformen nådd eller ikke? Hvordan kan vi gjøre den bedre? I stedet legger man opp til en reversering som vil koste både tid, penger og ikke minst krefter fra de ansatte i domstolene. Det som behøves nå er ro og forutsigbarhet. Ikke bare for de ansatte, men også for brukerne.
Behovet for reformen står ved lag og Juristforbundet fraråder en full reversering. Lovforslaget som er presentert i høringsnotatet er verken tilstrekkelig utredet eller begrunnet, og det bør derfor ikke fremmes for Stortinget.
Kommunal vetorett
Domstolene er en statsmakt på linje med Regjering og Storting. Domstolene skal være uavhengige og upartiske og kontrollere at offentlige myndighetsutøvelse og kommunal myndighetsutøvelse skjer i tråd med Grunnloven, internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og prosesslovgivningen.
Juristforbundet er svært kritiske til at departementet har lagt opp til en prosess der det enkelte kommunestyre rundt om i landet tilsynelatende er gitt en avgjørende stemme i spørsmålet om organiseringen av den tredje statsmakt.
De lokale tingrettene skal blant annet dømme i saker der kommunene i rettskretsen er part. En prosess der lokale dommere kan bli oppfattet som å stå i en slags «takknemlighetsgjeld» til kommunene er ikke egnet til å styrke tilliten eller uavhengigheten til domstolene.
En slik kommunal vetorett er med andre ord svært kritikkverdig og noe Juristforbundet reagerer sterkt på i denne prosessen.