Skaper verdier for mer enn det dobbelte av lønnen de mottar

Publisert 20.03.2019
Leder i Jurisforbundet – Privat, Tor Egil Viblemo.

Juristforbundet – Privat har fått utarbeidet en rapport om jurister i privat sektor og deres bidrag til verdiskapning. Rapporten viser at juristene skaper verdier for mer enn det dobbelt av lønnen de mottar.

 - Det er høyt, og høyere enn vi trodde. Juristene har en viktig betydning for virksomhetene og er meget lønnsomme for bedriftene, sier Tor Egil Viblemo, leder av Juristforbundet-Privat.

- Vi har i lengre tid fokusert på å synliggjøre betydningen og verdien til jurister i privat sektor. Som en del av denne strategien har styret i Juristforbundet – Privat fått utarbeidet en rapport om jurister i privat sektor, og deres bidrag til verdiskapning. 

Sektor og spesialisering har stor betydning for lønn

Undersøkelsen viser også at lønnen som jurist i stor grad er avhengig av sektor, stilling og arbeidsplass. Lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige jurister forklares også i betydelig grad av valg av sektor, stilling, erfaring og rettsområde en arbeider med.

Undersøkelsen viser videre at hvilken type juss du arbeider med har stor betydning for inntekten for privatansatte jurister. Resultatene viser at de med spesialisering innen kontrakt, anskaffelse, IPR, skatt og sjørett har en signifikant høyere lønnsinntekt enn jurister med andre spesialiteter. Gjennomsnittlig merinntekt til disse juristene i privat sektor varierer mellom 150.000 og 300.000 kroner sett opp mot andre jurister i privat sektor.

- Undersøkelsen bekrefter at noen typer juss gir høyere inntekter. Det er kjent fra før, men nå dokumenterer vi systematisk den store betydningen det har for lønn. Dersom en ønsker høy lønn, bør en velge forretningsjuss, sier Viblemo.

Rapporten dokumenterer også at variasjonene i inntekter er mindre i offentlig sektor enn privat sektor. I offentlig sektor er det også relativt små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. For de fleste områder er lønnsforskjellen mindre enn 10 prosent. I KS bedrift tjener kvinner omtrent det samme som menn. I statlig sektor er det en lønnsforskjell mellom kvinnelige og mannlige jurister, hvor kvinnelige juristers lønnsinntekt utgjør rundt 87 prosent av menns inntekt.

Det er viktig å understreke at disse lønnsforskjellene er basert på gjennomsnittsinntekten uten å ta hensyn til alder, erfaring, stilling, arbeidsoppgaver og andre forhold som påvirker, eller kan påvirke lønnen. Blant yngre jurister er det en høyere andel kvinner enn blant eldre jurister. Det påvirker gjennomsnittslønnen gjennom stillinger og lønn i offentlig sektor. Det er derfor sannsynlig at betydelige deler av lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige jurister i offentlig sektor skyldes erfaring, stilling og arbeidsoppgaver.

- Dette vet vi ikke sikkert pr. i dag. Det er viktig å analysere lønnsundersøkelsen til Juristforbundet og kontrollere for forhold som påvirker lønnen både i privat og offentlig sektor. Hvis en skal sammenlikne lønn, må en passe på at en sammenlikner det samme, sier Viblemo.

Forskjell mellom kvinnelige og mannlige jurister

Rapporten viser at det er betydelige forskjeller i gjennomsnittslønn mellom kvinnelige og mannlige jurister i privat sektor. Kvinners lønnsinntekt utgjør 78 prosent av menns lønnsinntekt for jurister i privat sektor, utenom advokater i advokatselskaper. Da er det ikke kontrollert for stilling, erfaring og andre forhold som påvirker lønnen. 

- Rapporten gir ikke grunnlag for å svare sikkert på hva årsakene til denne forskjellen er. Tidligere forskning om lønnsforskjeller i advokatbransjen tyder på strukturelle og kulturelle forklaringer til at menn og kvinner gjør ulike valg og velger ulike karriereløp . Det kan være at tilsvarende også gjelder for forskjellene vi observerer for privatansatte jurister utenom advokatselskapene, sier Viblemo.

Stilling og ansvar påvirker lønn

Utover karrieren som jurist er gjennomsnittslønnen høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Det er større lønnsvariasjonen innen privat sektor enn offentlig sektor. Imidlertid er det en mindre andel av juristene i privat sektor som har meget høye inntekter som påvirker lønnsspredningen. Dersom vi ser bort fra denne gruppen, er lønnsspennet mer moderat i privat sektor. 

Vi ser at det er kombinasjonen av ledende og særlig uavhengig stilling som gir spesielt høy lønnsinntekt. Det er grunn til å forvente at dette er erfarne jurister som har spesialisert seg og som også har ledelsesoppgaver. Juristene i det høyeste inntektsintervallet bruker klart mer tid på spesialisert juss. Det er relativt sett færre kvinner som har en ledende og/eller uavhengig stilling.

Juristforbundet - Privat arbeider for de privatansattes rammevilkår

- Juristforbundet - Privat skal fortsette å arbeide for å synliggjøre verdien til privatansatte juristers arbeid. Vi skal også arbeide for å legge til rette for økt verdiskaping gjennom å være i front på digitalisering, markedsutvikling og nye arbeidsmetoder. Vi skal arbeide for like muligheter for kvinnelige og mannlige jurister. Kvinnelige jurister har like gode faglige forutsetninger som mannlige jurister, sier Viblemo.

Han forteller at Juristforbundet- Privat vil sikre en kunnskapsbasert debatt om lønn og mangfold blant jurister. Lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige jurister målt som gjennomsnittsinntekt betyr ikke i seg selv at kvinner og menn lønnes ulikt på grunn av kjønn.

 - Juristforbundet-Privat ønsker flere kvinnelige jurister i ledende stillinger og flere kvinnelige partnere. For å gjøre målrettede tiltak, må en vite hva som er årsakene og mekanismene til karriere- og lønnsforskjeller, avslutter Viblemo.

Fakta om rapporten:

  • Det er analyseselskapet Menon Economics som har laget rapporten.
  • Oppdraget ble utført i perioden mai til august 2018.
  • Rapporten viser at juristene i privat sektor skaper store verdier for bedriftene de er ansatt i, men også bidrar til verdiskapning utenfor bedriften.
  • Verdiskapningsbidraget er beregnet til over 2,4 millioner kroner pr år, noe som er mer enn det dobbelte av den gjennomsnittlige lønnsinntekten. I fastlands-Norge er verdiskapningen per sysselsatt på knappe 1 million kroner.
  • Rapportens funn viser at jurister i privat sektor skaper verdier for bedriftene utover det lønnsinntekten skulle tilsi.

Les rapporten i sin helhet.