Resultater fra lønnsundersøkelsen 2019

Disse verktøyene gir deg som medlem av Juristforbundet et godt utgangspunkt når det skal forhandles lønn i årlige lokale forhandlinger og ved jobbskifter. Vi minner om at alle medlemmer bør ta et ansvar for å gjøre disse verktøyene enda bedre ved å besvare lønnsundersøkelsen som sende hver og en av dere hvert år. 

Ulikheter mellom sektorer

Trenden viser at nyutdannede jurister starter med omtrent den samme grunnlønnen i både stat, kommunal og privat sektor, men etter 3-4 år i arbeidslivet øker forskjellen mellom offentlig og privat sektor. Årslønnen øker i gjennomsnitt for alle sektorer med 0,77 % hvert år etter endte studier. Lønnsutviklingen gjennom karrieren er større i privat sektor enn i offentlig sektor.

For selvstendig næringsdrivende ser vi at gjennomsnittslønnen er betraktelig høyere enn de øvrige sektorene. I offentlig sektor er forskjellene i gjennomsnittslønn små, hvor stat (kr. 735 491) har noe høyere gjennomsnittslønn enn KS-området (kr. 719 669). Oslo kommune, som er eget tariffområde, har en gjennomsnittslønn på kr. 709 000).

Kjønnsforskjeller

Undersøkelsen viser at det er størst lønnsforskjeller mellom kjønn i privat sektor, og minst i  kommunal sektor. Gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn i privat sektor utgjør kr. 174 085, mens forskjellen i kommunal sektor er kr. 30 967.

Videre ser vi at det er en forskjell mellom kjønn hvor sammenhengen mellom ansiennitet i arbeidslivet er brattere for menn enn kvinner.

I staten viser regresjonsanalyser at kvinner har 4,2 % lavere forventet lønn enn en mann, gitt at de har lik arbeidserfaring og arbeidstid, og de resterende uavhengige variablene holdes konstant. Samme modell gir ikke støtte for at det foreligger forskjeller i forventet årslønn mellom kjønn i kommunal sektor (jf. del 5 i innsiktsrapporten).

I undersøkelsen er det flere besvarelser fra kvinner enn menn, og denne kjønnsforskjellen kan ha innvirkning på resultatene.

Jobbskifte

17 % av de som har besvart undersøkelsen, har byttet jobb de siste 12 måneder. Den hyppigste årsaken til jobbskifte er ønske om mer kompetansekrevende oppgaver og økt faglig bredde.

Ønske om økt lønn er den hyppigste årsaken til at en jurist ønsker å bytte jobb, uavhengig av kjønn. Menn rapporterer i noe større grad enn kvinner at lønn er en viktig driver for jobbskifte.

Totalt sett er det lite variasjon i ønske om å bytte jobb på tvers av sektorer. Størst differanse mellom kjønn finner vi i privat sektor, hvor kvinner i større grad rapporterer om å ville bytte jobb enn menn.

Ordninger på jobb

Ser vi på ordninger som overtid, fleksibel arbeidstid, avspaseringsmulighet, hjemmekontor og betalt lunsj, er disse mer vanlige i offentlig enn privat sektor, med unntak av mulighet til å arbeide hjemmefra. Totalt sett ser vi størst differanse mellom de tre sektorene for betalt overtid, hvor det i privat sektor kun er en av fem som har overtidsbetaling.

Det er noen kjønnsforskjeller i de ulike sektorene knyttet til tilgang og muligheter til jobbordninger beskrevet i undersøkelsen. I privat sektor er andelen som har betalt overtid, 7 prosentpoeng høyere for kvinner enn menn. Kvinner i privat sektor har i noe lavere grad mulighet for å jobbe hjemmefra sammenlignet med menn. I stat rapporterer menn oftere overtidsbetalt og større mulighet til å jobbe hjemmefra.

Avslutning

Juristforbundets lønnsundersøkelse og innsiktsrapport gir svar på langt flere forhold enn de som er kommentert her. Bruk tid til å gå inn i bakgrunnsmaterialet for å få et best mulig bilde av hvordan  juristenes lønnsforhold er i de ulike sektorene hvor de er ansatt og bidrar med sin kompetanse.

Medlemsbladet Juristen vil i løpet av april komme med et temanummer om lønn, og undersøkelsen vil i løpet av året danne grunnlag for ulike innlegg og kommentarer for nærmere utdyping knyttet til enkelte av de resultater som fremkommer av lønnsundersøkelsen.

Her finner du lønnstatistikk og lønnskalkulator