Curt A. Liers avskjedstale til landsmøtet

Kjære delegater.

Jeg er stolt over å kunne ønske dere velkommen til
Juristforbundets aller første landsmøte.

Landsmøtet har dobbelt så mange delegater som det gamle representantskapet. Dette betyr dobbelt så mange stemmer inn i debatten og dobbelt så sterk forankring av beslutningene i medlemsmassen.

Landsmøtet er arenaen der hovedstyret skal gjøre opp status for de mål som representantskapet, og ikke minst hovedstyret selv, har satt for perioden. Har vi levert?

I og med at jeg nå forlater vervet som leder av Juristforbundet etter åtte og et halvt år, vil jeg også tillate meg å trekke noen linjer denne perioden.

Da jeg gikk på som leder i 2010, hadde akkurat Advokatforeningen gått ut av Juristforbundet oss, og vi hadde er sterkt fokus på å rekruttere og beholde medlemmer. Det har vi fortsatt med siden.

For fire år siden vedtok hovedstyret, etter forslag fra generalsekretæren, at hovedmålet for forbundet skulle være: «Flere lojale, betalende medlemmer».

Senere har mange tiltak vært satt inn, og tradisjonelle aktiviteter har vært intensivert. Her en noen eksempler:

• En omfattende medlemsstrategi
• Nytt og mer effektivt medlemssystem
• Mer tilgjengelig Min side-funksjon på nettstedet
• Mer segmentert og målrettet medlemskommunikasjon

Andre elementer i innsatsen for medlemsøkning er:

• Større synlighet for forbundet som samfunnsaktør
• Mer attraktive faglige arrangementer
• Bedre lønnsstatistikk
• Aktive nettverk i hele landet
• Profilerende tiltak som Juristdagen og Oslo Legal Walk
• Høyere servicenivå i sekretariatet
• Utvikling av kursene fra JUS

Har dette gitt resultater? Har vi levert?

Medlemsstatistikken gir et tydelig svar:

• Antallet medlemmer i statlig sektor har i fireårsperioden økt
  fra 6735 til 7245, altså 510 medlemmer.
• I privat sektor har vi gått fra 5797 til 6058 medlemmer, altså 261 medlemmer.
• Dommerforeningen har ikke økt stort, men så har de også
  tilnærmet full medlemsdekning med sine 525 medlemmer.
• I kommunal sektor er økningen størst prosentmessig
  fra 1288 til 1673 medlemmer, altså 385 medlemmer.

Totalt har vi nå 20 544 medlemmer (per 12. september).
For fire år siden hadde vi 19 622.
Går vi tilbake til utgangen av 2010, var vi nede på 16 478.

Vel har antallet studentmedlemmer gått noe tilbake, men dette kan forklares med at vi gjeninnførte medlemskontingent for denne gruppen i perioden.

Vi satte oss ikke bare som mål å øke medlemstallet. Vi ønsket at medlemmene skulle være fornøyde og lojale. Vi ønsker at de beholder medlemskapet sitt over lang tid.

Hele 78 % av medlemmene er fornøyd med medlemskapet ifølge Rambølls medlemsundersøkelse for Juristforbundet 2018 (svar 4-6 på skala 1-6).
For fire år siden var andelen 70 %, så dette går definitivt riktig vei.

Størst økning i tilfredshet finner vi i privat sektor, der andelen fornøyde har steget fra 68 % til 84 % på fire år, altså 16 prosentpoeng.

Juristene i kommunesektoren er med sine 87 % aller mest fornøyde.

I medlemsundersøkelsen sjekket vi også medlemmenes lojalitet ved å spørre om de vil være medlemmer om to år:

• I statlig sektor har andelen økt fra 86 % til 87 % på de siste fire årene.
• I kommunal sektor er tilvarende økning fra 88 % til 93 %, altså 5 prosentpoeng opp.
• Blant medlemmene i privat sektor er det 87 % som vil være medlemmer om to år, mot en andel på 82 % for fire år siden, også 5 prosentpoeng opp.

Da representantskapet for seks år siden vedtok å opprette en presidentstilling på fulltid, var hovedargumentet at Juristforbundet skulle bli mer synlig som samfunnsaktør.

Presidenten skulle på forbundets vegne delta i samfunnsdebatten, både i media og på podier. Målet var å synliggjøre verdien av juridisk kompetanse for samfunnet som helhet og for enkeltpersoner.

I medlemsundersøkelsene ser vi at medlemmene slutter seg til denne målsettingen. Her er tall fra årets undersøkelse:

• 92 % mener det er viktig at Juristforbundet engasjerer seg i retts- og samfunnspolitiske spørsmål.
• 91 % mener det er viktig at Juristforbundet engasjerer seg i dagsaktuelle juridiske temaer.
• 86 % mener det er viktig for dem at Juristforbundet er synlig i media.
• 85 % er enige i at Juristforbundet bygger juristers profesjon og omdømme gjennom å delta i samfunnsdebatten.
• 91 % er enige i at Juristforbundet arbeider for rettssikkerhet og rettsstat.

Det samfunnspolitiske arbeidet skulle forankres hos medlemmene ved at presidenten skulle besøke seksjoner, foreninger, regionale nettverk og juristarbeidsplasser rundt i landet. Og reising har det virkelig blitt mye av disse årene.

Som president har jeg besøkt møter og arrangementer i alle sektorer, over store deler av landet. Jeg kan forsikre dere om at kontakten med medlemmer og tillitsvalgte har vært noe av det mest inspirerende og givende i vervet som president.

Det har imidlertid ikke bare vært presidenten som har vært synlig i denne perioden. Flere av seksjonen har også vært dyktige til å profilere forbundet både i tradisjonelle medier og sosiale medier.

Mange av sakene hovedstyret, sekretariatet og presidenten har arbeidet med i disse årene hører hjemme i årsrapportene. Men noen ønsker jeg å nevne særskilt fordi de har en sentral betydning for forbundet og medlemmene.

Rettssikkerhet for alle er og har vært en ledestjerne for forbundets arbeid gjennom mange år, og tilgang til rettshjelp har vært en gjenganger på forbundets agenda.

Det hjelper ikke å ha rett hvis du ikke får rett. Rettssikkerhet forutsetter at folk har kjennskap til loven, til rettigheter og plikter, og tilgang til juridiske råd og bistand.

Men slik er det ikke, i hvert fall ikke for oss alle. Mange opplever dessverre at juss og jurister lever i en isolert og utilgjengelig verden, for seg selv.

• Bare 57 % av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd.
• Bare 40 % vet hvor de kan henvende seg for å få fri rettshjelp.
• Bare 39 % vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi dem juridisk veiledning i sakene deres.

Dette viser en fersk undersøkelse Respons Analyse har utført for Juristforbundet.

• 61 % svarte i den samme undersøkelsen at de har behov for å vite mer om de rettigheter og plikter loven gir. Det vil si at de har svart 4-6 på en skala 1-6.

Noe av det viktigste vi jurister kan gjøre for samfunnet er å veilede, tolke og gi råd om lovverket overfor andre innbyggere. Grensene mellom rett og galt er noen ganger skarpe, noen ganger uklare.

Det er krevende å finne frem i et lov- og regelverk uten trening. Jurister er spesialister på dette. De er trent til å ta stilling til rettslige problemstillinger, opplært til å vurdere hvor grensene bør og skal trekkes.

Men alle har ikke råd, mot eller bevissthet til å søke råd hos advokater. Derfor er det godt at det finnes lavterskel tilbud om juridisk bistand, som bl.a. Gatejuristen, Advokatvakten og landets fem studentdrevne tiltak.

Dessverre har flere påfølgende regjeringer systematisk redusert støtten til frivillige rettshjelptiltak.

I forslag til statsbudsjett 2018 foreslo regjeringen å kutte bevilgningene til rettshjelptiltakene. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslo regjeringen å kutte over 87 millioner i bevilgninger til fri rettshjelp.

Det hører også med til bildet at salærsatsen for advokater i mange år har utviklet seg langsommere enn KPI og lønnsutviklingen.

Dette svekker rettssikkerheten til mange av samfunnets ressurssvake grupper og er uakseptabelt.

Juristforbundet fikk i undersøkelsen fra Respons Analyse støtte for sitt syn på fri rettshjelp, at ordningen ikke er tilstrekkelig i dag. Bare 30 %, altså tre av ti personer, mener ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.

På den annen side synes 69 % at jurister bør tilby gratis rådgivning til personer som ikke kan betale for juridiske tjenester.

Alt dette viser at vi fortsatt har en vei å gå før alle i landet vårt er «like for loven» – før loven er tilgjengelig og aktiv for alle i praksis.

En annen kamp Juristforbundet har ført i mange år, men på ingen måte gitt opp, er kampen for å få lovbeskyttet juristtittelen.

For Juristforbundet er det viktig at tittelen «jurist» forbeholdes dem som har master i rettsvitenskap. Vi ønsker at det skal være en beskyttelse mot at enkeltpersoner skal kunne titulere seg «jurist» uten å være utdannet cand. jur. eller har bestått mastergraden i rettsvitenskap.

I undersøkelsen fra Respons Analyse oppga bare 17 % av befolkningen at de visste at juristtittelen ikke var lovbeskyttet.

På den annen side mente hele 64 % at den burde være beskyttet, mens
31 % svarte «vet ikke».

Jeg tolker dette slik at jobben med å bevisstgjøre befolkningen om verdien av solid juridisk kompetanse må fortsette i forbundet vårt.

Juristforbundets arbeid for flere jurister i kommunene har pågått jevnt og trutt siden siste halvpart av 1990-tallet. Ingen skal si at vi har gjort dette i egeninteresse, for det har så å si ikke vært arbeidsløshet blant jurister i det meste av denne perioden. Rettssikkerhet for innbyggerne har vært motivasjonen.

Vi har i flere omganger gjort undersøkelser og dokumentert behovet for jurister i kommunene. Vi har påvist økonomiske fordeler med inhouse jurister og pekt på hva juristene kan bidra med. Vi har drevet påvirkning av bevilgende myndigheter, Kommunenes Sentralforbund og rådmenn, dessuten gjennom media.

Så sent som for ti år siden hadde fortsatt bare rundt 1/3 av norske kommuner ansatt en eller flere jurister. Men tålmodig arbeid fra Juristforbundets side har gitt resultater. I dag har vi jurister i over halvparten av norske kommuner.

En forutsetning for borgernes rettssikkerhet er uavhengige domstoler. Her i landet har vi noen formelle utfordringer på dette området, men stort sett nyter norske dommere og domstoler stor tillit, med god grunn.

Respons Analyses undersøkelse for Juristforbundet spurte om tilliten til ulike juridiske miljøer og juristgrupper. Her topper domstolene listen.

Andre steder i verden ser dette ganske annerledes ut. Undergravingen av domstolenes uavhengighet og forfølgelsen av dommere i nære land som Polen, Ungarn og Tyrkia bekymrer oss sterkt. I vårt samarbeidsland Guatemala er situasjonen enda mer skremmende.

Menneskerettsutvalget til Dommerforeningen, som inngår i Juristforbundet, driver et prosjekt i Guatemala for å støtte arbeidet med å bygge en rettsstat, hindre korrupsjon og stoppe vold mot dommere.

Det er gledelig å se hvordan norske dommere, sammen med lokale ildsjeler, arbeider for å endre systemet. Fire sentrale dommere fra Guatemala besøkte Norge høsten 2016 etter invitasjon fra Dommerforeningen og Juristforbundet.

Det er også gledelig å se hvordan vår samarbeidspartner FOKUS gjennomfører et prosjekt i samarbeid med politiet i Guatemala for å gjøre dem bedre til å ta imot kvinner som har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette er også et prosjekt som Juristforbundet støtter økonomisk, og som følges opp av Politijuristene.

Jeg vil gjerne få trekke frem at juryen for Rettssikkerhetsprisen har hatt samme fokus som Dommerforeningen og Juristforbundet de to siste årene.

I 2017 gikk prisen til Jan E. Helgensen fra Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo for hans lange internasjonale innsats for rettsstatlige prinsipper, bl.a. som Norges medlem av Venezia-kommisjonen.

I år gikk prisen til lagdommer og tidligere leder av Dommerforeningen, Nils Asbjørn Engstad, for hans sterke engasjement for dommeres og domstolers uavhengighet i Europa og Mellom-Amerika, bl.a. gjennom Europarådets rådgivende komité av dommere og Den Internasjonale Dommerunion.

Dessverre har heller ikke norske myndigheter noen grunn til selvskryt:

Bemanningen i domstolene har blitt kuttet med 40-50 stillinger de to siste årene. Dette har ført til en betydelig økning i restansene ved enkelte domstoler. Ingen av lagmannsrettene overholder Stortingets mål for saksbehandlingstiden i sivile saker.

Juristforbundet og Dommerforeningen har i årevis kjempet for en iverksetting av Stortingets vedtak om lyd- og bildeopptak i rettssalene, men bevilgningen har uteblitt.

Og nå kommer debatten om evt. flere særdomstoler, en debatt som foreløpig ikke er tatt i Juristforbundet.

Varslingsinstituttet har også vært sentralt for Juristforbundet i de to siste hovedstyreperiodene. Vi mener varslingsinstituttet må vernes om og underbygges. Samfunnet er avhengig av at mennesker som blir oppmerksomme på at noe er galt, tør å si ifra.

En FAFO-rapport fra 2016 fastslo at ganske mange mente varsling om kritikkverdige forhold ikke følges opp. Ikke få opplevde negative reaksjoner fra arbeidsgiver på varsling. Overraskende mange angret på at de varslet og vil aldri gjøre det igjen.

Det er helt nødvendig å sikre at de som tar på seg belastningen med å varsle, ivaretas på en så god måte at andre følger eksemplet.

Vi vil likevel samtidig understreke at personer som det varsles på, også har rettigheter. Det er viktig at det foreligger en rett til kontradiksjon og uskyldspresumpsjon, også i tilfellene hvor noen har varslet.

For å hjelpe medlemmer som selv er i en varslingssituasjon eller har kolleger som er der, har sekretariatet utarbeidet en varslingsveileder.

I kjølevannet av den såkalte «Monikasaken» har Juristforbundet vært kritisk til bruken av granskning i det offentlige. Myndighetene kjøper inn dyr, ekstern hjelp – med mandat til å henge ut enkeltpersoner.

Arbeidsgiver på sin side fraskriver seg ansvaret og skyver problemet over på arbeidstaker.

I disse private granskningene er kravene til rettssikkerhet langt dårligere ivaretatt enn i straffesaker. Her mangler tilstrekkelig god kontradiksjon, det syndes mot prinsippet om uskyldspresumpsjon, og det gis ikke vern mot selvinkriminering. Det foreligger heller ingen overprøvings- eller ankemulighet.

Det er viktig å huske på at en granskning kan være minst like inngripende som en dom. Som følge av granskningen, ser vi ofte at arbeidstakere i realiteten blir tvunget til å trekke seg, uten saklig grunnlag for avskjedigelse. Dette kan ses på som en uthuling av arbeidsmiljøloven.

I tillegg bidrar ofte media til en forhåndsdømming som kan representere psykiske belastninger på enkeltpersoner, som i verste fall kan få fatale konsekvenser.

I beste fall dreier dette seg om kvalifisert sløsing med offentlige midler, i verste fall ødelegges mennesker.

Juristforbundet har tatt til orde for at det opprettes egne kontrollorganer eller at man benytter etablerte tilsynsmyndigheter, heller enn innkjøpte granskninger.

Noen vil kanskje spørre om forbundets politiske påvirkningsarbeid har noen effekt? Ja, uten tvil.

Etter «Monikasaken» mente vi at det ble avdekket flere systemsvakheter, noe som kunne føre til såkalte «justisfeil». Vi foreslo derfor noen enkle og rimelige tiltak som ville styrke kvaliteten på politiets etterforsking og minske muligheten for feil.

Arbeiderpartiet valgte, etter å har forespurt oss, å ta forslagene inn i sitt partiprogram, men foreløpig har vi ikke fått respons hverken fra Regjeringen eller Politidirektoratet.

På samme måte tok vi sammen med sivilingeniørenes organisasjon Tekna tak i terrorlovgivningen. Som følge av hyppige endringer har den blitt fragmentert og uoversiktlig. Virker den etter sin hensikt?

Vi foreslo et tverrfaglig og uavhengig utvalg som skulle foreta en fullstendig gjennomgang av prosess, behov og effekt. Både jurister og teknologer burde være med.

På en presentasjon under Arendalsuka 2016 ga daværende statssekretær Ove A. Vanebo i Justis- og beredskapsdepartementet sin fulle tilslutning til forslaget. Justisministrene har kommet og gått siden den gang, og vi venter på oppfølgingen.

Et annet eksempel er Påtaleanalyseutvalget som ble opprettet hovedsakelig som et resultat av målrettet og godt politisk påvirkningsarbeid fra vår medlemsforening Politijuristene. Juristforbundet sentralt bisto også, men kun i beskjeden grad. Resultatet ble en rapport som
kan komme til å styrke påtalemyndighetens rolle og rammer i tiår fremover.

Likevel står påtalemyndigheten overfor store utfordringer i tiden som kommer. De økonomiske rammene er så trange at politijuristene nærmest er ute av stand til å kunne utføre forsvarlig arbeid. Dette har nærmest medført en flukt av jurister fra politiet. Politijuristene som foreningen arbeider intenst med dette for tiden, og det vil kreve betydelig politisk påvirkningsarbeid i tiden som kommer.

Den norske Dommerforening kan også vise til politisk gjennomslag på flere områder i denne perioden.

Det viser seg altså at politisk påvirkningsarbeid gi resultater.

Utfordringen for rettssikkerheten i møtet mellom klimautfordringer og migrasjon fikk i jubileumsåret 2016 Juristforbundet til å inngå samarbeid med andre organisasjoner som deler våre idealer for rettssikkerhet.

Sammen med Flyktninghjelpen, FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Miljøstiftelsen Bellona, Redd Barna, NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere og Norges Røde Kors dannet vi Rettssikkerhetsalliansen. Sammen utropte vi 2016 til Rettssikkerhetens år.

Målet for Rettssikkerhetens år var å skape større bevissthet om rettssikkerhetsutfordringene i samfunnet og i verden rundt oss.

Vi skulle spre kunnskap om rettssikkerhetens betydning, påpeke svikt og systemsvakheter og ikke minst foreslå tiltak for å styrke rettssikkerheten for de mest sårbare.

Da #metoo-kampanjen skyldte innover politikere og ulike bransjer for et år siden, var Juristforbundet tidlig ute med å ta tak i problemstillingen.

Allerede i vår gjennomførte vi en medlemsundersøkelse for å kartlegge seksuell trakassering blant alle våre yrkesaktive medlemmer. Sent på høsten 2018 gjennomfører vi også særskilte undersøkelser blant studentmedlemmer og tillitsvalgte.

Vi satte også inn flere tiltak. På nettstedet til forbundet ble det opprettet en ressursside for dem som har blitt trakassert, varslere, arbeidsgivere og dem som er blitt anklaget. Vi har også en varslingsveileder og etiske retningslinjer for tillitsvalgte og ansatte.

Selv brukte jeg mye tid på #metoo-kampanjen i form av foredrag, deltakelse i høringer, artikler og medieoppslag. I tillegg samarbeidet jeg med generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen og dekan Dag Michalsen ved Det juridiske fakultet i Oslo om en strategi for å unngå seksuell trakassering blant jusstudenter.

Mot siste del av perioden har det vært økt fokus på nye regler om personvern etter at personvernforordningen eller GDPR ble innført sommeren 2018, med følger for alle som forvalter personopplysninger.

For Juristforbundet som fagforening er dette særskilt viktig, da vi forvalter sensitive personopplysninger. Forbundet samarbeider med de andre akademikerforeningene på dette området for å sikre ensartet fortolkning og håndtering av problemstillingene.

Advokatkontoret arrangerte felles opplæring for sekretariatet og hovedstyret i desember 2017. Sekretariatet har også oppnevnt et personvernombud med særskilt kompetanse på området. Neste steg er opplæring av tillitsvalgte og etablering av tilfredsstillende rutiner.

Juristforbundet har dessuten avgitt høringsuttalelse og deltatt på høring i Stortingets justiskomité i saken.

For en avtroppende president er det naturligvis lett å se bakover, ta opp de store sakene og hendelsene i fortid. Men jeg har lyst til å avslutte min siste tale som forbundets leder med å løfte blikket mot fremtiden.

For fremtidens arbeidssituasjon for jurister vil etter all sannsynlighet innebære store endringer – nye muligheter, men også nye trusler.

Gjennom de siste to årene har endringene i arbeidslivet som følge av digitalisering, roboter, automatisering, kunstig intelligens og lærende datamaskiner blitt et hett tema i media, analyseselskaper, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner.

Stadig flere forskningsmiljøer forteller oss om et arbeidsliv i sterk utvikling. Maskiner vil i stadig større grad overta mange av de oppgavene som mennesker utfører i dag. Mange jobber vil forsvinne, og noen nye vil komme.

Dette vil gjøre arbeidslivet mer komplisert – og radikalt endre måten vi arbeider på, sier en årsgammel rapport fra Juristforbundets danske søsterorganisasjon DJØF, laget i samarbeid med Instituttet for Fremtidsforskning i København og amerikanske McKinsey & Company.

Allerede nå kan kunstig intelligens håndtere rutinepregede oppgaver raskere og med færre feil enn mennesker. Dette vil naturligvis også påvirke juristers arbeidsmarked. DJØF-rapporten sier at 15 % av juristoppgavene kan automatiseres allerede i dag.

Anders Heide Mortensen, dansk kommentator og kommunikasjonsrådgiver spør: Hvorfor skulle sjefen din si nei til en algoritme som aldri tar ferie eller drar hjem midt på dagen for å ta seg av et sykt barn?

Bruk av digitalt verktøy er ikke noe nytt på norske arbeidsplasser med mange jurister. Skatteetaten har allerede i flere år forenklet og automatisert utfylling, innlevering og behandling av selvangivelsen vår.

Også i Utlendingsdirektoratet (UDI) satser man både på roboter og automatiserte datasystemer i saksbehandlingen. 22 vedtak var fattet automatisk etter et halvår, men volumet skal opp, ifølge UDI.

UDI har også tatt i bruk roboten Ada. Den er døgnåpen, er skalerbar, frigjør kapasitet for mennesker, er billig, raskt og nøyaktig. Etter første halvår hadde Ada utført 3,4 årsverk.

Advokatfirmaer i hele Skandinavia driver allerede utprøving av roboter og digital automatisering. Det er særlig funksjoner som research og sammenligning som er under utvikling og testing. Dette vil på sikt innebære en kraftig effektivisering, særlig blant advokatfullmektiger og sekretærer.

Hva betyr dette for juristenes arbeidsmarked? Vi kan jo begynne med fremskrivingen av volumet:

27 000 juristjobber i 2030 lød spådommen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i en rapport høsten 2016, mot eksisterende 19 000 jobber på samme tidspunkt.

Allerede den gangen mente SSB at vi hadde en begrenset overproduksjon av jurister i forholdet til arbeidsmarkedets behov. Denne overproduksjonen vil, ifølge rapporten, tredobles innen 2035. Dette betyr altså en noe større konkurranse om jobbene blant jurister.

Direktør Stefan Fölster ved det svenske Reforminstitutet skal legge frem en rapport om digitaliseringens virkning på det norske arbeidsmarkedet på NHOs årskonferanse i januar 2019.

I rapporten hevder han at 7-9 % av norske jobber ble automatisert allerede i 2009-2014. 1/3 av norske jobber vil kunne automatiseres om få år.

I løpet at de kommende tiårene vil langt færre være fast ansatt og i stedet selge sin egen arbeidskraft til enkeltoppgaver og prosjekter, spår DJØF-rapporten. Den enkelte arbeidstaker vil oppnå større frihet og fleksibilitet, dessuten større mulighet for å spesialisere seg.

Samtidig vil flere få en løsere tilknytning til det tradisjonelle arbeidsmarkedet, noe som gir færre av de rettighetene som knytter seg til et ansettelsesforhold. Dette vil gi økt usikkerhet og et større personlig ansvar for å ta vare på egen økonomi og fremtid.

Rapporten fra DJØF peker på en risiko for et stadig mer polarisert arbeidsmarked, der skillet går mellom «elitearbeidstakere» som stortrives med ny teknologi og økt fleksibilitet, og mer sårbare arbeidstakere som er tvunget til å akseptere usikre og dårligere arbeidsvilkår.

Det kommende arbeidsmarkedet med færre faste ansettelser, økt arbeidspress og stress, og variasjoner i inntekt med følgende finansiell usikkerhet vil gi mer stress og mental slitasje, ifølge en rapport fra ILO.

Samtidig bidrar den teknologiske utviklingen til å viske ut grensene mellom arbeid og fritid. For noen vil dette gi en velkommen fleksibilitet, for andre vil det oppleves som et overgrep på privatlivet.

Den teknologiske utviklingen betyr også nye og andre krav til kompetanse – hva vi må ha i ryggsekken for å kunne være med på det nye arbeidsmarkedet.

OECD mente for to år siden at 65 % av dagens ungdom vil få jobber som ikke eksisterer i dag.

Nå i høst kom det en ny DJØF-rapport om fremtidens kompetansebehov, utarbeidet i samarbeid med analyseselskapet Højbjerre, Brauer & Schultz.

I rapporten pekes det på tre typer kjernekompetanse som vil bli etterspurt i fremtidens arbeidsmarkedet:

• Sosial og relasjonell kompetanse, empati, evne til å jobbe tverrfaglig og tverrkulturelt.
• Evne til å avdekke, synliggjøre og løse problemer, analytiske evner.
• Nysgjerrighet, nytenkning, omstillings- og tilpasningsevne.

For jurister nevnes i tillegg:

• Juridiske fagkunnskaper, dybdekunnskap og spesialisering.
• Evne til kommunikasjon og dialog, kortfattet og forståelig.
• Evne til å gjøre egen fagkunnskap relevant og nyttig for virksomheten.
• Forretnings- og kontekstforståelse ift. kunder eller klienter.
• Forhandlingskompetanse
• IT-kunnskaper.

Instituttet for Fremtidsforskning fremhever at det viktigste blir individuell tilpasningsdyktighet, evnen og viljen til å proaktivt tilegne seg nye ferdigheter, kunnskaper og verktøy etter behov – lære seg å lære.

Hva bør Juristforbundet gjøre med den utviklingen vi ser komme på arbeidsmarkedet?

Juristforbundet har en solid økonomi og rikelig med kompetanse og ressurser. Derfor er det nå vi bør begynne å bygge det forbundet som skal være relevant om 10 eller 20 år.

Juristforbundet skal være rustet for å støtte og representere medlemmer som er i en helt annen arbeidssituasjon enn den vi kjenner i dag.

Juristforbundet har allerede tatt tak i noen av disse problemstillingene. Juristforbundet – Privat holdt allerede høsten 2017 sin digitaliseringskonferanse, primært rettet mot advokatbransjen og deler av næringslivet. Også Juristforbundet – Stat har tatt opp slike temaer.

Juristforbundets danske søsterorganisasjon DJØF har, som jeg har vært inne på, i over et år hatt et større prosjekt for å analysere fremtidens arbeidsmarked og hva de kan gjøre for å forberede medlemmene på endringene som kommer.

Sekretariatets avdeling for politikk og samfunnskontakt har inngått et samarbeid med DJØF som gir tilgang til det materialet som produseres i det danske prosjektet.

I disse dager gjennomfører som sagt kommunikasjonsbyrået Zynk en stordataanalyse for Juristforbundet. Her vil vi bl.a. kartlegge morgendagens arbeidsliv og endringsdrivere (som digitalisering, robotisering og kunstig intelligens) som grunnlag for en analyse av:

• Hvordan vil fremtidens arbeidsliv se ut?
• Hvilke oppgaver blir igjen til juristene etter at robotene har gjort sitt inntog?
• Hva betyr disse endringene for juristenes kompetansebehov?
• Hva slags tilknytningsforhold vil juristene ha til arbeidslivet?
• Hva betyr dette for tilbudene og tjenestene Juristforbundet skal by medlemmene sine om noen år?

Vår hovedorganisasjon Akademikerne har satt som mål at den norske trepartsmodellen skal styrkes, altså samarbeidet om lønn og arbeidsvilkår mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene.

Det er nærmest tverrpolitisk oppslutning om modellen. Den trekkes frem som en viktig årsak til at Norge og de øvrige nordiske land gjør det så godt, sammenlignet med land der man ikke praktiserer tilsvarende samarbeidsmodell.

Hvor robust og fremtidsrettet modellen vil være fremover, avhenger imidlertid av organisasjonsgraden, hvor mange arbeidstakere og arbeidsgivere som er medlem av de relevante organisasjonene. Organiseringsgraden i hele Europa, også i Norge, er imidlertid synkende. Dette gir grunnlag for bekymring.

Tre forhold har hittil stått særlig sentralt i akademikerorganisasjonenes tilnærming til den norske modellen:

• Vekt på det lokale nivået i lønnsdannelsen og lokalt beslutningsansvar.
• Tilrettelegging for et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv med tillit mellom kunnskapsarbeidere og ledelse.
• Modellen og dialogen må også inkludere de stadig flere selvstendige næringsdrivende, de som er uten et ansettelsesforhold.

Her er noen relevante problemstillinger i debatten om hvordan den norske modellen kan styrkes og utvikles:

• Arbeidsdelingen mellom lov og tariffavtale – hvordan hindrer vi at tariffavtalenes rolle svekkes?
• Synkende tariffavtaledekning og mangel på motivasjon for å etablere avtaler er en stor trussel mot den norske modellen.
• Kan vi styrke den lokale dialogen – hvordan hente ut en større merverdi i styrket lokalt samarbeid?

De tillitsvalgtes medvirkning er det største bidraget fra arbeidstakersiden i dialogen og en forutsetning for samarbeidet på arbeidsplassene. Gode tillitsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter må til om man skal hente ut merverdien i den norske modellen.

Hvordan kan tillitsvalgtopplæringen styrke den lokale dialogen og fornye innholdet? Hva kan vi hente gjennom et enda bredere samarbeid med andre fagorganisasjoner?

Jeg tror det er helt nødvendig at Juristforbundet arbeider med spørsmålene knyttet til den norske modellen i årene fremover. Modellen må styrkes, men også tilpasses et arbeidsliv i utvikling. Medlemmene trenger dette!

På vei ut døren er jeg freidig nok til å utfordre dere som tar over:

Legg dere foran køen. Se trender og utvikling på arbeidsmarkedet før de når medlemmene.

Bygg opp et tjenestetilbud som kan gjøre medlemmene robuste og forberedt på omstillinger!

Min vakt går mot slutten. I morgen ettermiddag får Juristforbundet ny president og nytt hovedstyre. De skal utvikle Juristforbundet til å bli enda sterkere, tydeligere og mer nyttig for medlemmene.

Vi som går av, fastslår at utviklingen definitivt har gått riktig vei de siste årene. Vi har flere lojale, betalende medlemmer enn noen gang.

De nye topptillitsvalgte får et solid fundament å bygge videre på.
Jeg vil ønske dem god vakt! Takk for meg!