Ny NOU: Juristforbundet vil bygge videre på rettshjelpsutvalget
Det regjeringsoppnevnte rettshjelpsutvalget overleverte i dag «NOU 2020: 5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp» til justisministeren. Juristforbundets president er glad for det arbeidet som er gjort og ser frem til å arbeide videre med disse spørsmålene i forbundets organer. – Rettsråd og rettshjelp for alle er en forutsetning for rettssikkerheten og står øverst på Juristforbundets agenda, sier Håvard Holm.
Rettshjelpsutvalget ble nedsatt i oktober 2018 og har vært ledet av tingrettsdommer Ingebjørg Tønnesen. Lovforslaget fra utvalget skal nå til ordinær behandling i Justis- og beredskapsdepartementet og på høringsrunde før behandlingen i Stortinget.
Uavhengig av økonomi og geografi
– Juristforbundet har likhet for loven som en kjerneverdi. Vi mener tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat, fastslår president Håvard Holm.
– Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning, uavhengig av økonomi og geografisk tilhørighet, dessuten mulighet til å fremme egen sak. Advokatbistand, rettshjelp og annen juridisk veiledning skal være tilgjengelig for alle som har behov for det.
De økonomiske vilkårene må bedres
I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn kr. 246 000 brutto per år. Rettshjelpsutvalget foreslår en støtteordning i stedet for gratis rettshjelp. Ordningen skal være behovsprøvet og med en egenandel.
Juristforbundet mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, og det må gjøres fradrag for forsørgerbyrde.
Nå betales det stykkpris for advokatbistand under ordningen for fri rettshjelp, men timepris etter salærsatsen for å føre saker for retten. Utvalgsleder Tønnesen uttalte at dette virker prosessfremmende og ønsker en annen finansieringsordning.
– Vi ser behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten. Da må ikke finansieringen stimulere til flere rettssaker. Vi ser frem til en debatt om dette i tiden fremover, uttaler Juristforbundets president.
Stort behov for veiledning om rett og plikt
Utvalgsleder Tønnesen påpekte under fremleggelsen at forutsetningen for å få rett, er at du først må vite at du har rett og deretter ha råd til å oppnå rett. Håvard Holm støtter dette fullt ut og mener at hele grunnlaget for å sikre rettshjelp for alle ligger her.
Bare 57 prosent av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 39 prosent, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gå dem juridisk veiledning i saken deres.
Dette viser en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet for et par år siden. Her kom det også frem at 60 prosent ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 30 prosent mener at ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.
– Vi mener dette viser at behovet for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det grunnleggende tilbudet om bistand fra advokat. Frivillige rettshjelptiltak finnes allerede noen steder i landet, men sviktende finansiering gjør at behovet på ingen måte er dekket. Forutsigbare offentlig tilskudd må til for å sikre og utvide driften, mener Holm.
Ny rettshjelpsrapport over sommeren
Holm synes rettshjelpsutvalget har gjort en solid jobb som Juristforbundet vil bygge videre på. Han forteller at forbundet samarbeider med Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, om en utredning av rettshjelpsbehovene i det norske samfunnet og hvilke av dem som ikke er dekket.
– Rapporten vil være klar etter sommeren, og Juristforbundet vil følge opp resultatene av utredningen utover høsten, forteller Holm. – Vi skal bl.a. bruke den til vårt høringssvar til det nye forslaget til lov om støtte til rettshjelp.
Dissens i utvalget om offentlig rettshjelp
Ett av medlemmene i rettshjelpsutvalget, tidligere leder av Gatejuristen Cathrine Moksness, har tatt dissens. Hun ønsker et tredelt tilbud om rettsråd og rettshjelp. Ved siden av den grunnleggende rettshjelpen som private advokater yter og frivillige rettshjelptiltak, ønsker Moksness at det etableres offentlig drevne førstelinjetiltak som f.eks. kan gi informasjon til innbyggerne om lover, regler og rettigheter, hvor man kan henvende seg for å forstå reglene og eventuelt få vurdert sin sak.
Les hele NOUen fra rettshjelpsutvalget:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-5/id2700210/
Les særuttalelsen fra Cathrine Moksness: