Klare JF-meninger om koronalovgivningen

Da den såkalte koronaloven ble sendt på hurtighøring, sto ikke Juristforbundet på høringslisten, men valgte likevel å avgi et høringssvar.

Burde vurdere begrensninger

Presidenten viste til Dommerforeningens høringssvar og fremhevet at det burde inntas bestemmelse i loven som hindrer innskrenkninger i domstolenes kontroll med myndighetsutøvelse i medhold av loven. Dessuten burde det fremgå av loven § 6 at forskrifter gitt i medhold av loven faller bort samtidig med loven, så fremt loven ikke forlenges. Juristforbundet mente også at det burde vurderes å begrense loven til tiltak som gjelder vesentlige eller kritiske samfunnsfunksjoner, og som er nødvendige for å avverge betydelige negative konsekvenser.

Da loven ble foreslått forlenget i april, valgte Juristforbundet, etter å ha forelagt saken for fagutvalget for sivilprosess og voldgift, å gi sin tilslutning: «Erfaringen så langt, selv om den er begrenset, viser etter Jurisforbundets syn at den midlertidige loven etter forholdene fungerer tilfredsstillende med den «negative kontroll» som Stortinget har i medhold av § 5.» Likevel ble det vist til merknadene i det første høringssvaret.

Lupe på midlertidige forskrifter

Juristforbundet har også avgitt høringssvar om flere av forslagene til midlertidige forskrifter til koronaloven:

• Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
• Midlertidig forskrift om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
• Forskrift om regler for utdanningsstøtte for 2019-2020 som følge av utbrudd av koronavirus (Covid-19)

Et viktig poeng for forbundet til den første forskriften var bekymringen for store restanser i barnevernet og fylkesnemnda, noe som igjen medfører forlenget saksbehandlingstid. Her ble det fremmet flere forslag for å bedre situasjonen, bl.a. etter innspill fra Juristforbundet – Privat.

Til den andre uttalte Juristforbundet bl.a: «Dersom situasjonen vedvarer, vil dette innebære store restanser både i domstolene og hos påtalemyndigheten, noe som igjen medfører forlenget saksbehandlingstid i så vel straffesaker som i sivile saker. For straffesaker generelt og for enkelte sivile sakstyper, særlig foreldretvister og barnevernssaker, vil dette være svært uheldig. … På denne bakgrunn er Juristforbundet enig i at det bør vedtas endringer i eksisterende lovverk, herunder straffeprosessloven og tvisteloven, som vil gjøre det mulig å avvikle flere straffesaker og sivile saker på en måte som både ivaretar hensynet til de smitteverntiltak som er vedtatt og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.» Det ble også fremmet flere forslag.

Til den siste uttalte forbundet, etter innspill fra Juristforbundet – Student, bl.a: «Juristforbundet er positive til de tiltak som gjøres og vi er særlig positivt innstilt til at deler av lånet blir omgjort til stipend. Vi mener likevel at denne andelen kunne vært større med bakgrunn i at studenter har dette som fulltidsoppgave på lik linje med arbeidstakere. Det viktigste for oss er likevel at alle grupper studenter er dekkes av tiltak som gjør det mulig å betale nødvendige utgifter gjennom studietiden.»

Støttet domstolsreform

Den foreslåtte domstolsreformen er og har vært en viktig sak for både Dommerforeningen og Juristforbundet sentralt. Begge avga høringssvar om saken, i tillegg til aktiv deltakelse i debatten i regulære og sosiale medier. Også Politijuristene avga høringssvar.

Juristforbundet mente at behovet for en domstolsreform var overmodent og uttrykte sterk støtte til Domstolkommisjonens forslag, som det mente er best egnet til å ivareta hensynet til faglighet, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Subsidiært støtter forbundet departementets modifiserte forslag.

Forbundet støttet Dommerforeningens svar, bla: «Norske domstoler holder et høyt faglig nivå og har stor tillit i befolkningen. Innenfor dagens struktur med 60 rettskretser står tingrettene likevel ikke rustet til å møte framtidens krav til faglighet, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Det er behov for større administrative enheter for å sikre at hele befolkningen også i framtiden har lik tilgang til domstoler som kan avsi kvalitativt gode avgjørelser innen rimelig tid. Det er også vanskelig å se for seg hvordan en fortsatt digitalisering og en helt nødvendig opprustning av tinghusene kan la seg realisere innenfor dagens struktur. … Forslaget legger til rette for større fagmiljøer og kompetanseutvikling …»

Forbundet reagerte imidlertid på at partier som utgjør et flertall på Stortinget, lenge før høringsfristen, tilkjennega at de vil be regjeringen skrinlegge den foreslåtte strukturreformen, både Domstolkommisjonens forslag og departementets modifiserte forslag. Forbundet uttalte at det forventet at partiene avventet høringsrunden og den ordinære politiske behandlingen.

Forbundet svarte også på argumentet om at ny domstolstruktur vill gå utover publikum/domstolens brukere ved å hevde det motsatte: «Reformen vil fremfor noe være en kvalitetsreform, og sikre faglig sterke og robuste domstoler i alle deler av landet.» Forbundet mente at for publikum, de svært få gangene i livet de er involvert i en rettstvist eller straffesak, vil kvalitet og tillit veie vesentlig tyngre enn om reisetiden til rettsstedet er én eller to timer. Derfor kan heller ikke endret domstolstruktur sammenlignes med «Nærpolitireformen» eller nedleggelse av lokalsykehus.