Rettssikkerhetsprisen til Lise Klaveness og Tromsø IL
Foto: Norges Fotballforbund
Rettssikkerhetsprisen 2022 fra Juristforbundet går til fotballpresident Lise Klaveness og Tromsø Idrettslag og deres arbeid for å fremme menneskerettighetene innen fotball og idrett generelt. Sentrale stikkord i juryens begrunnelse er engasjement mot samehets og menneskerettighetsbrudd ifm. fotball-VM i Qatar.
Mot Qatar-VM og samehets
Tromsø Idrettslag har i mange år på ulike måter vist at de tar samfunnsansvar. Juryen trekker frem at Tromsø var den første profesjonelle klubben som oppfordret til boikott av VM i Qatar og har engasjert seg sterkt i debatten om brudd på menneskerettighetene ifm. mesterskapet. Tromsø IL har også samarbeidet med bl.a. Amnesty International om en kampanje mot sportsvasking og menneskerettighetsbrudd i Qatar.
Hverdagsrasisme og diskriminering av samer er et stort samfunnsproblem. Tromsø var tidlig ute med skilting på samisk og flagging med det samiske flagget på Alfheim stadion. Klubben er også en sentral aktør i en holdningskampanje mot samehets, noe juryen vektlegger. At en idrettsklubb med makt, tyngde og positiv kapital fronter en kampanje mot samehets og hverdagsrasisme mot samer, er av stor betydning, skriver juryen.
Tydelig og uredd forbilde
Fotballpresident Lise Klaveness har ikke sittet lenge i vervet, men har allerede gjort seg bemerket internasjonalt. På FIFA-kongressen i Doha i mars holdt hun en tale som sjokkerte hele fotballverdenen. Den imponerte og varmet juryen for Rettssikkerhetsprisen.
Hun tok et kraftig oppgjør med FIFA og kritiserte diskriminering, manglende åpenhet, unnfallenhet overfor menneskerettigheter, korrupsjon, sendrektighet i håndteringen av Russlands krig mot Ukraina og ikke minst tildelingen av fotball-VM til Qatar. Hun presenterte også sin visjon om en fotballverden hvor gutter og jenter, av alle farger, streit som skeiv, behandles med samme respekt og anerkjennelse.
Juryen vektlegger at det å ta et oppgjør med så mektige antidemokratiske organisasjoner krever et særskilt mot og innebærer risiko for sanksjoner og private belastninger. Klaveness har satt hensynet til denne risikoen til side. Hun fremstår som et tydelig og uredd forbilde og forkjemper for menneskerettigheter og rettssikkerhet.
Uavhengig jury
Juryen for Rettssikkerhetsprisen er uavhengig av Juristforbundets ledelse og har i 2022 bestått av Susann Funderud Skogvang (leder), lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, Eirin Eikefjord, jurist og politisk redaktør i Bergens Tidende, Anine Kierulf, ph.d, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Monica Mæland, partner/advokat i Advokatfirmaet Schjødt AS og tidl. justisminister og Jon Wessel-Aas, partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA og leder av Advokatforeningen.
Kriteriene for prisen
Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006. Den skal tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde, arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser, bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket og bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Tidligere vinnere
En rekke aktører innenfor rettssikkerhet, rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter har tidligere mottatt Rettssikkerhetsprisen. Blant disse er Maria Hessen Jacobsen, Randi Rosenqvist, Aksel Busch, Tore Sandberg, Carsten Smith, Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse, Cathrine Moksnes og Gatejuristen, Fahkra Salimi og Mira-senteret, Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett, Asbjørn Kjønstad og de fem studentdrevne rettshjelptiltakene.