Juristforbundets meninger om forslaget til statsbudsjett

Håvard Holm, president i Juristforbundet:
– Jeg er glad for at regjeringen foreslår å satse på justissektoren i sterkere grad enn før. Økte midler til blant andre domstolene og påtalemyndigheten er et positivt signal vi tar med oss. Jeg er imidlertid skuffet over at inntektsgrensen for fri rettshjelp ser ut til å stå på stedet hvil. Tjener du mer enn 246 000 brutto per år kvalifiserer du per i dag ikke til fri rettshjelp. Dette er altfor lavt og bidrar til ulikhet for loven mener Juristforbundet.

– Tilgangen til rettsråd og adgangen til å søke konfliktløsning er grunnleggende i en rettsstat. Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning og mulighet til å få sin sak prøvd for en domstol, uavhengig av økonomi. Dette ble nylig aktualisert i Juristforbundets rapport om tilgang til rettshjelp.

Kirsten Bleskestad, leder av Dommerforeningen:
– Dommerforeningen håper årets budsjettforslag er et varsel om økt satsing på domstolene fremover, sier Bleskestad til Juristen.

– Budsjettrammen har betydning for rettssikkerheten. Sakene i domstolene skal behandles på en god og rask måte, og tildelingen av midler er avgjørende for saksavviklingen. Dommerforeningen er derfor særlig glade over at det foreslås å gi domstolene en varig økning av dommerstillinger med 71 millioner kroner, sier hun.

Are Skjold-Frykholm, leder av Politijuristene:
I tillegg til 20 millioner kroner til den høyere påtalemyndighet foreslår regjeringen 39 millioner kroner til påtalejurister i politiet. Dette skal være nok til rundt 30 flere påtalejurister ifølge justis- og beredskapsministeren. Lederen av Politijuristene er likevel tvilende.

– Jeg klarer ikke å se at det ligger noe i budsjettet om hvordan de skal sikre en reell økning. Vi har fått øremerkede midler i mange år nå, men det viser seg at det aldri blir en reell styrkning i tråd med intensjonen, sier Skjold-Frykholm til Juristen.

– Det må enten eget budsjett til eller en telling av påtalejurister på lik linje med politihøgskoleutdannede for at vi skal være trygge på at dette gir reell effekt, sier han.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat:
Regjeringen foreslår å øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak, som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb, med 825 millioner kroner.

– Det er viktig for den enkelte og for verdiskapningen i samfunnet. Midler til arbeidsmarkedstiltak er en start, som må følges opp med kunnskapsbasert drift. Min erfaring er at staten ikke bruker juridisk kompetanse i sine virksomheter, men overlater juridisk arbeid til ikke-jurister. Midler til tiltak er en god start, men så må midlene forvaltes med kunnskap, sier Bromander.

Sondre Christoffer Karlsen Lie, leder av Juristforbundet – Student:
Studiestøtte, antall studentboliger og reisestipend er blant de viktige sakene som påvirker Juristforbundets studentmedlemmer. Les mer om hvilke saker som berører studentene i forslaget til statsbudsjett her.